Hopp til hovedinnholdet

Jeg sliter med dårlig selvtillit og dårlig selvbilde

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg har over en ganske lang periode slitt med både dårlig selvtillit og dårlig selvbilde. Da jeg var 6 år brakk jeg lårbeinet, og pådro meg 5 stygge arr på låret etter operasjonen. Disse arrene er nok hovedgrunnen til at jeg sliter så mye med dårlig selvtillit. Jeg er ALDRI på stranden om sommeren og jeg går ALDRI med shorts eller "korte" kjoler. Et par andre grunner til at jeg sliter så mye med dårlig selvtillit er at jeg føler jeg ikke klarer å leve opp til å ha det som i dagens samfunn kalles "idealkroppen". Innerst inne, vet jeg at jeg verken er feit eller stygg. Men likevel føler jeg meg både feit og stygg når jeg er ute blant folk. Jeg får ofte, helt uoppfordret, kommentarer om at jeg har bra kropp og at jeg pen og har et flott smil. Jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte å ta til meg disse kommentarene og faktisk tro på det som ble sagt, men det klarer jeg ikke. Jeg har hatt disse arrene i rundt 10 år nå, og iløpet av det siste året, har selvtilliten sunket ekstremt mye. Det startet egentlig med en kjæreste jeg hadde for rundt 2 år siden, som sa til meg at "du er jo ikke akkurat verdens peneste da". Og nei, jeg skal ikke gå rundt og tro at jeg er verdens peneste, men prinsippet var der. Han var jo kjæresten min, og likevel såret han meg så mye. Iløpet av det siste halvåret, har følelse av å være verdiløs, blitt betraktelig sterkere. Jeg får forholdsvis gode karakterer på skolen, og gjør det greit i den idretten jeg driver på med, men likevel føler jeg meg som en taper som ikke får til noen ting, og som ingen vil se på. Jeg har nå en ny kjæreste, som jeg har vært sammen med i noen måneder nå. I starten var jeg redd for hvordan han ville reagere ang. arrene mine, men dette var noe han tok helt fint i forhold til hva jeg hadde forventet. Han bare tok meg i armene sine, og fortalte meg at jeg var den fineste jenta han visste om. Sånne ting hjelper til en viss grad på selvtilliten. Vi ler mye sammen, men, vi begge sliter med sjalusi, mest sannsynlig pga. dårlig selvtillit og selvfølelse. En ting, som gikk VELDIG inn på meg da jeg fant det ut, var at kjæresten min fortsatt så på porno perioden vi "holdt på" rett før vi ble sammen, og også en gang (har han iallefall innrømmet selv) etter at vi ble sammen. Dette knuste meg, nettopp fordi dette fikk meg til å føle at jeg ikke var bra nok. Vi hadde ikke hatt sex i denne perioden, men han har sagt det var meg han fantaserte om, og at porno var en "gammel vane". Akkurat dette temaet er utrolig sårt for meg fordi jeg er utrolig ukomfortabel i min egen kropp og fordi den/de situasjonene har fått meg til å føle meg "ikke bra nok" for han. Som sagt, hadde vi verken hatt sex eller vært nakne foran hverandre da dette pågikk. Han har også sagt til meg i etterkant at han synes det var ekkelt de gangene han så på det i den perioden vi holdt på og den ene gangen etter at vi faktisk ble "kjærester", og at han ikke kommer til å trenge det igjen så lenge han har meg. Han er snill og forståelsesfull, og jeg vil virkelig få forholdet til å fungere. Men jeg føler at jeg ALLTID ødelegger noe pga. jeg reagerer på hver minste ting ettersom jeg sliter så mye med meg selv. En siste ting jeg vil legge til, som jeg OVERHODET IKKE er stolt av, er at jeg for noen måneder siden, startet å kutte meg. Før har jeg alltid vært redd for hva som kunne skje og konsekvensene av det. For noen måneder siden, nådde jeg et punkt hvor jeg rett og slett ga totalt faen i konsekvensene. Jeg MÅTTE ha noe som kunne dempe den psykiske smerten, og dermed var fysisk smerte utveien. Jeg kuttet meg bevisst IKKE over pulsåren, men heller på overkanten av armen. Jeg gikk med plaster og lange gensere i flere uker etterpå, for at ingen skulle se kuttene. Heldigvis er arrene nesten usynlige nå, ettersom jeg ikke kuttet spesielt dypt, men kun dypt nok til at det begynte å blø og svi. Synet av blodet som rant føltes også på en måte tilfredsstillende. I ettertid, for å skjule arrene bedre, har jeg kuttet meg på innsiden av det ene låret, ned mot kneet, og oppå låret på det andre beinet mitt. Dette er ting jeg faktisk er ganske flau over, og som kun kjæresten min og min beste venninne vet om. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er redd for meg selv, og om jeg noen gang kan fungere normalt, og jeg er helt utslitt av å prøve å kjempe imot, i troen på at jeg kan klare alt selv. For det har jeg merket det siste året.. at jeg er ikke så sterk som jeg trodde

account_circle