Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler for å gi opp. 

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Min historie: Siden 2 klasse har jeg blitt ganske mobbet egentlig. (Dette her er en veldig liten kommune så alle på min alder kjenner hverandre.) Når jeg var konfirmant så var alle fra denne kommunen på min alder samlet og det var der ryktene begynte om meg. Om at jeg var en hore, at jeg var stygg, jeg var feit osv.. det vanlige. Dette her forsetter enda og dette fører til at jeg ikke klarer å snakke med folk på min alder lenger, jeg stoler ikke på noen. Jeg gikk gjennom noen veldig fucked up tider, jeg sultet meg, jeg kastet opp, jeg kuttet meg og ville bare dø. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skla gjøre lenger. Jeg har slitt lenge med veldig lite energi, vært trist hele tiden, redd osv. Nå har jeg begynt på vg1 og flyttet hjemmenfra. Jeg har hatt en fortid med selvskading of mye sånt. Jeg prøver å si til psykologen min at jeg er rett og slett lei, og at jeg vil bare gi opp men jeg klarer bare ikke å ta meg sammen til å snakke om tanker.. De eneste ordene jeg klarer å bruke er "dårlig dag" "jeg følte meg ikke sååå bra" ... Jeg klarer ikke å få fram det jeg egentlig tenker som "en mer dag på skolen og jeg vil bare legge meg ned å dø" "jeg har skadet meg selv det siste året, jeg har sultet meg selv det siste året" "jeg har tenkt å hoppe forran den bilen".. jeg føler det er bare å gi opp, for jeg føler han gir opp på meg.. Uansett. Jeg er omtrent halveis på første året mitt og jeg klarer snart ikke mer. Jeg har aldri hatt så store problem med skole som nå, jeg føler det er ingen utvei lenger. Jeg har skolen der jeg ikke har blitt kjent med en eneste person, jeg sitter alene hele dagen om jeg ikke her hos min brors kjæreste (hun bor i samme by). Min brors kjæreste flytter snart fra den plassen og da et jeg at det er ingenting for meg der. Om morgenen så får jeg meg så vidt opp. Jeg vil bare legge meg ned å grine hele dagen, men om jeg blir hjemme så vet jeg at jeg stryker på skolen og får angst over det. Nå er det Lørdag og jeg er hjemme med min mor. Her sitter jeg klokken 02.30 og tenker på den forbanna skolen og at jeg må dra i morgen. Jeg klarer snart ikke mer. Min mor ber meg bare å oppføre meg som alle andre på min alder når jeg snakker om å ta vgs på internett hjemmenfra. Jeg kjenner meg bare mer og mer deprimert bare av å tenke på å gå tilbake til den skolen. Har snakket med en rådgiver, men hun kom bare med ting som "det er ikke lett"det er sjelden folk klarer det mef å ta skole hjemme".. jeg vet jeg klarer det, er som om alle bare gir opp på meg.. Jeg føler bare på å gi opp... Jeg kan ikke gå dit lenger.. jeg er så utrolig sliten hele tiden, jeg vil bare sove. Jeg får ikke sove pga jeg bare ligger å tenker og tenker på alt. Er det en måte jeg kan få folk til å tro på at jeg kan ta vgs hjemme? det er den eneste måten jeg kan akkurat nå.. jeg er fult klar over at det tar arbeid men jeg er klar til å ta det arbeidet.. Hva er valgene mine? kan jeg ta vgs som elev på nett? hvordan skal jeg kunne klare å snakke om hvordan jeg virkelig føler til psykologen min? dette er ikke bare skolelei.. Jeg vil eller klarer bare ikke å være der lenger.. jeg klarer ikke det.. hjelp?

SVAR

Besvart 05.12.2013 12:32:35
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Søvn er viktig!

Mye trøtt og sliten? Irritabel og ukonsentrert også kanskje? Du er ikke alene om det. Som regel skyldes det rett og slett for lite søvn. Husk å skru av alle skjermer en time før du legger deg.

 

Les mer
attach_file

Hva vil det si å være privatist?

Mangler du fag fra videregående skole, eller vil du forbedre karakterene kan du ta fag som privatist. Men hvordan gjør man det? Og har du krav på undervisning?

 

Les mer
attach_file

Privatist - hvordan lære pensum før eksamen?

Som privatist har du ikke krav på undervisning i faget. Likevel finnes det flere privatskoler du kan betale for undervisning, eller du kan velge å lese selv. Her får du tipsene.

 

Les mer
attach_file

Kaos i hodet og følelser som koker?

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

 

Les mer
account_circle