Hun gråter for andre

Jeg synes det høres ut som at du åpner dette veldig riktig og bestemt. Du er lei av å passe på alle andre enn deg selv. På tide å sette alle andre til side litt og konsentrere deg om deg selv. I hvert fall når det så tydelig går ut over livskvaliteten din.

For meg så høres det litt ut som at du er fanget i en kombinasjon av ting. På den ene siden er du jo på vei inn i puberteten, og det er mye tanker og følelser som ofte kan ta litt overhånd. Samtidig så er det sånn at du kanskje har vel mye empati og lever deg inn i den andres virkelighet. Dette kan føre til at du gråter på andres vegne. Det kan også føre med seg en hel del mer. Dersom du faktisk lever deg sånn inn i den andres tilværelse og tar på deg deres sorger, så vil det bli veldig slitsomt for deg i lengden. En del opplever etter hvert å sove dårligere og kanskje også bli litt triste. Det er ikke sikkert at du klarer å bare si til deg selv at "nok er nok, nå får de andre ta ansvar for seg selv", og på den måten bare slutte å gråte og føle med andre. Da kan det være lurt å forsøke å dele tankene dine med en annen, for eksempel helsesøster på skolen din. Hun kan hjelpe deg å forsøke å få bedre kontroll over hva du "tar inn" av andres opplevelser, og hva du ikke trenger. Det er fint å ha empati og omtanke for andre, men det skal ikke gå utover deg selv og egen livskvalitet. Det er ikke bra for deg, og det hjelper heller ikke den du har omtanke for.

Jeg ønsker deg masse lykke til!