Hopp til hovedinnholdet

Hun er et løvetannbarn

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg var hos helsesøster for noen dager siden, og da sa hun at jeg er et løvetannbarn. Jeg har gått en stund og tenkt på hva det kan bety, men finner det ikke ut. Hva mener hun med det? Jeg lurer også på en annen ting: hver gang jeg skal sove sliter jeg med at jeg "gjenopplever" vonde minner. Dette kan få meg til å få skikkelig hjertebank, bli kvalm osv, altså nesten de samme følelsene som da opplevelsen virkelig skjedde. Det kan også komme som mareritt om natten. Jeg er livredd for å sove, for da kan jeg ikke kontrollere tankene og drømmene mine selv. Hvordan kan jeg få en slutt på det eller ha en måte å takle det på? Jeg har tenkt å ta det opp med helsesøstra, men jeg føler meg så dum og at det høres rart ut. Men når hver natt er en kamp, sier det seg selv at jeg er helt utslitt nå.. Takk for at du tok deg tid til å lese alt. Jeg skjønner om du ikke forstår så mye, men alt er bare et stort surr i hodet mitt.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Flott at du snakker med helsesøster på skolen din! Fortsett med det! Hun kan hjelpe deg masse!!!

Løvetannbarn er et begrep som ofte brukes om barn som klarer seg gjennom oppveksten til tross for at de har vokst opp under nesten umulige oppvekstvilkår. Kanskje har barnet vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller foreldre har ruset seg eller annen form for omsorgssvikt. Kjenner du deg igjen? Du skriver at du har vanskelige kvelder og netter som har med fortiden din å gjøre. For meg høres det veldig fornuftig ut at du fortsetter å snakke med helsesøster på skolen din! Og at du forteller henne om kveldene og nettene dine. Det er nettopp derfor hun er på skolen. Og hun tåler å høre det du har å fortelle! For mange hjelper det masse å snakke med noen om det de strever med, og det kan være nok å snakke med nettopp noen som tåler å høre det. For andre igjen kan det være nødvendig med mer terapi for å klare å takle det bedre. Men et sted må man begynne, og da er det lurt å starte hos helsesøster som du allerede har etablert en slags kontakt med, og som du kjenner litt og kan stole på. Hun kan også hjelpe deg å komme i kontakt med andre som også kan være til hjelp, psykolog for eksempel, om det er behov for det.

Jeg ønsker deg lykke til!

Hilsen

Camilla (helsesøster)

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser