Hopp til hovedinnholdet

Hei. Trenger vel kanskje egentlig bare å tømme hodet mitt litt, så trenger kanskje ikke så veldig utdypende svar.. Bare så jeg føler meg hørt igjen.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei..

Jeg tok kontakt tidligere, se kode 8024..

Det jeg ikke visste var at hun gikk bak ryggen på meg og flørtet med han når jeg ikke var der.. Jeg var for kjedelig for henne, dvs: jeg er rolig, stabil og ettertenksom, mens han visstnok er "vill, spontan og gal" etter hennes egne ord..

Hun slet veldig med angst og panikkanfall før hun møtte meg, og trenger stabilitet og rutiner i forbindelse med både behandlingen og skolegangen hennes.. Dette er noe både psykologen hennes og moren hennes som sliter med det samme selv maser om hele tiden, men det virker som om hun VIL gå på en smell til slik hun holder på..

Jeg er egentlig drittlei! Jeg la opp hverdagen min helt til hennes beste etter råd fra psykologen, og gjorde alt jeg kunne for å hjelpe henne, men hun fortalte meg hele tiden at jeg ikke passet godt nok på henne.. Det er vondt å høre fra en du elsker.. Spesielt når hun plutselig bryter opp i et halvt år langt samboerskap m/forlovelse og blir sammen med en hun har vært utro med siste måneden samme kveld det ble slutt..

Det jeg føler nå er en salig blanding av sorg, sinne og glede..

Jeg er lei meg for at det gikk som det gikk, jeg elsker den jenta, det er noe spesielt ved henne, en utstråling, som påvirker alle i hennes nærvær..

Jeg er forbanna over måten hun håndterte bruddet på, det burde vært gjort på en helt annen måte, særlig siden hun fremdeles vil være nære venner, slik vi var før vi ble sammen nå sist..

Jeg er glad og letta over å være ferdig med dette.. Når jeg tenker etter, var hun egentlig aldri jenta for meg.. Hun klarer ikke å ta hverdagen alvorlig nok, hun har forsøkt, men ender hver gang med utskjeielser i form av fyll og herjing hver eneste helg.. Dette er vel ikke bra for ei som sliter med panikkangst? Har fått høre at et ustabilt levesett som dette både kan skape og forverre eksisterende problemer..

Jeg er ferdig med forhold med henne nå, for godt.. Hun pulveriserte den tilliten jeg hadde til henne, og gjør det ikke akkurat bedre ved å late som om alt er bra nå.. Kanskje for henne, som gikk videre samme kveld (hun stråler som ei sol for tiden), men ser ikke at jeg ikke har det så bra.. Og dette påvirker hva hele vennekretsen sier og føler om meg..

Alle som står utenfor denne nærmeste "gjengen", men likevel kjenner oss begge godt, sier at hun har oppført seg forferdelig ovenfor meg og at hun kommer til å angre voldsomt innen en måned.. Men nå er det for seint, så jeg håper hun får det bra hos ham, selv om det er lite sannsynlig i lengden.. De er stormforelska nå, men begge har sider som jeg nesten vet de kommer til å hate ved hverandre, sånn jeg kjenner dem og etter de erfaringene de begge har..

Hun er ikke lett å være der for hele tiden, og det er en erfaring han har hatt før.. Ei krevende jente som han var "låst" fast hos i tre år..

Trenger vel kanskje egentlig bare å tømme hodet mitt litt, så trenger kanskje ikke så veldig utdypende svar.. Bare så jeg føler meg hørt igjen, siden det er så få som faktisk kommer bort og forteller meg at dette ikke var min skyld..

Jeg har ikke "stoppet opp" slik som jeg fryktet, men hodet står på en måte stille likevel.. Det er så vondt, for jeg er ikke sånn.. Jeg er i utgangspunktet mentalt sterk og vet dette ikke er bra.. Har nesten ikke tid til å stikke innom helsesøster i åpningstiden og få vurdering på videre henvendelse, siden jeg har en veldig tidkrevende lærlingplass i Trysil, har jeg andre alternativer?

Vh meg

SVAR

Besvart 03.10.2008 20:06:52
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Sånn kan fastlegen hjelpe deg

Alle som bor i Norge har rett på fastlege. Fram til du er 16 år er besøk hos fastlegen gratis og etter at du er 16 år kan du selv bytte fastlege.

 

Les mer
account_circle