Hopp til hovedinnholdet

Ingen hjelper meg, selvmord virker som eneste utvei. 

Jente 18 år
 

Spørsmål

Jeg er ei 18 år gammel jente. Er diagnosert bipolar, hadde i april 2016 et selvmordsforsøk, og noen mindre episoder. Jeg bor nå på hybel sammen med gode venner. Psykologen anbefalte dette (men siden 10%er'n har jeg sluttet til psykolog, siden jeg følte jeg byrdet DPSn med attester). Sendte vedlegg til Lånekassen (psykolog skrev det) da jeg søkte stipend om å få bostipend. Livet hjemme er ulevelig, og var mye av grunnen til at jeg prøve å ta livet mitt. Fikk avslag, så søkte om lån. Jeg har blitt kastet ut av mammas hus (stefar samtykker med mamma), så det er ikke et alternativ. Stemor mishandler meg, kan ikke bo hos pappa.Jeg har lenge misbrukt alkohol, men hasj gjør meg bedre. Bli ikke bakfull og gjør ikke ting jeg angrer på. Ble tatt med det for en måned siden, men politiet nekter å gi meg info om saken. Vurderer sterkt å bare gi opp siden ingen hjelper meg. Har bare såvidt penger til leia, og snaut 300 til mat i måneden. NAV hjelper meg heller ikke. Selvmord virker som eneste utveg.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente 18 og takk for at du skriver til oss!
Du beskriver en fortvilet situasjon og at selvmord virker som eneste utvei da du opplever at ingen hjelper deg, dersom jeg forstår deg rett. Til tross for all motgangen du beskriver synes jeg det er flott at du skriver inn til oss i ung.no, og jeg håper vi kan være til hjelp og at du vil få det bedre!
 
Du skriver at du tidligere gikk til psykolog og at psykologen også sendte vedlegg til lånekassen. Var dette en person du hadde en god relasjon til? Du har mye å bære på, og å gjøre det helt alene kan være ekstra tungt. Selv om psykologkontakten du hadde tidligere er avsluttet er det ingenting i veien for å gjenoppta kontakten ved behov! Et alternativ for deg vil være å oppsøke fastlegen og be om ny henvisning til psykolog / DPS. Jeg vil også råde deg til å snakke med fastlegen din om hvordan du har det, om det tidligere selvmordsforsøket dersom fastlegen ikke er kjent med dette, og at du har begynt å ruse deg på hasj. På bakgrunn av hva du skriver får jeg inntrykk av at du er dypt fortvilet og frustrert, og at tanken på at selvmord kan virke som eneste utvei stammer ut i fra dette. Jeg er imidlertid ganske så sikker på at det vil være til hjelp å ha noen og dele og sortere tanker og følelser med, at fortvilelsen og frustrasjonen da vil bli mindre og at du vil få det bedre. Du skriver også at du bor på hybel med gode venner, har du fortalt dem om hvordan du har det? Du kan også oppsøke helsestasjon for ungdom eller legevakt. Det viktigste for at du skal få det bedre i livet ditt akkurat nå er at du ikke blir gående med hvordan du har det alene, men at du deler dette med hjelpeapparatet slik at du kan få det bedre.
 
Jeg ønsker deg lykke til!
 
Vennlig hilsen psykologen
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser