Hopp til hovedinnholdet

Hver gang jeg er hos helsesøster eller snakker med en lærer jeg stoler på om det jeg føler og problemene mine så har jeg så utrolig lyst til å begynne å gråte, men kroppen min tillater meg ikke å gråte. Det føles ut som at jeg ikke får lov til å gråte fordi andre har det verre, men samtidig så har jeg lov til å gråte hvis jeg føler for det. Men som sagt er problemet at kroppen min tillater det ikke og jeg får da ikke til å gråte.Hvorfor er det slik?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Heisann. Hver gang jeg er hos helsesøster eller snakker med en lærer jeg stoler på om det jeg føler og problemene mine så har jeg så utrolig lyst til å begynne å gråte, men kroppen min tillater meg ikke å gråte. Det føles ut som at jeg ikke får lov til å gråte fordi andre har det verre, men samtidig så har jeg lov til å gråte hvis jeg føler for det. Men som sagt er problemet at kroppen min tillater det ikke og jeg får da ikke til å gråte.. Når jeg er alene gråter jeg helt fint, men ikke forran andre. Jeg gråt en gang i timen og norsklæreren spurte om det gikk bra og spurte om jeg ville snakke. Da vi skulle snakke hadde jeg fortsatt lyst til å gråte, men da fikk jeg ikke til fordi kroppen min tillatte det ikke selv om den gjorde det i timen. Hva kan det skyldes?

account_circle