Livet suger, ingen venner, stygg, feit og dum. Vil bare ligge under dyna og gråte.

Det er trist å lese at du ikke synes livet ditt er noe positivt akkurat nå. Du er i en periode i livet hvor mange synes det er vanskelig å passe inn. Jeg vet at det er en dårlig trøst, men sånn er det faktisk. 

Du sier at du har snakket med helsesøster og det synes jeg er kjempefint at du har gjort. Har det kommet noe ut av disse samtalene? Du sier at du nesten begynner å gråte når du snakker med henne, men det gjør jo ingenting. Det bare understreker at du ikke føler deg bra og av og til er det godt å virkelig kjenne på de negative følelsene- om du skjønner hva jeg mener.

Du sier også at moren din er sur hele tiden, faren din er mye borte og at dere sliter med økonomien. Det er kanskje derfor hun virker sur? Og en mor har som regel intuisjon med hensyn til barna sine også, så hun aner kanskje at du sliter uten at hun føler at hun får gjort noe med det. Kanskje du kunne spørre henne om en "mor og datter"-prat en dag, så dere kan få snakket om det? Kanskje dere kan gjøre noe sammen en dag i uka eller noe lignende? 

En annen ting jeg lurer på, er om du har noen interesser eller noe du liker å holde på med? For eksempel tegning, lesing, håndarbeid, dansing? Da ville jeg ha grepet tak i det og prøvd å drive mer med det. Er det noe du kan gjøre sammen med noen andre også?

 Det som er synd, er at når du gjør som du sier at du helst vil,- ligge under dyna og gråte, så blir det ikke noe bedre. Selv om det er det du har mest lyst til akkurat da. Orker du å gå ut og gå en tur? Jeg synes det er veldig koselig ute nå når fuglene kvitrer og du både hører og ser at det livner til og går mot sommer. 

Dette ble ikke noe hokus pokus-svar med en løsning og jeg skjønner at du virkelig har det tøft nå og synes at alt er kjipt. Tenk på at du garantert ikke er den eneste på skolen din som sliter med de samme tankene. Men jeg håper dette kan være er en liten spire til å gå videre. 

Ha en god påske og kontakt oss gjerne igjen om du vil.