SVAR
Besvart 12.06.2017 14:24:32
Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt.
Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Hei
Det du sliter med kan kalles angst og det kan minne om noe som kalles sosial angst. Jeg skal fortelle deg litt om sosial angst, men før jeg gjør det så vil jeg poengtere til deg at det du sliter med i sosiale situasjoner ikke trenger å være en angstlidelse. Det kan heller være snakk om en sjenanse som er vanlig blant mange unge/ungdom og noe som kommer til å gi seg med tiden. For å finne ut om du sliter med en angstlidelse så må du snakke med dine foreldre først slik at de kan skaffe deg en time hos fastlegen din. Legen din vil igjen kunne henvise deg til samtaler hos en psykolog. Dersom du absolutt ikke vil snakke med dine foreldre så kan du selv kontakte helsesøster på skolen der du går eller ved helsestasjon for ungdom i kommunen der du bor. Her vil du også få veldig god hjelp for den angsten du sliter med.
Mange på din alder opplever å slite med lignende problemer du sliter med - med hensyn til prestasjoner på skolen, redsel for negative vurderinger fra andre og opptatthet av å bli likt/akseptert av andre jevnaldrende. Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og man er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at man ikke makter å være sammen med andre mennesker og bare øsnker å unnslippe eller rømme fra situasjonen som er vanskelig.
En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.
Sosial fobi er mye mer alvorlig enn vanlig sjenanse, fordi den opplevde plagen er mye større og lidelsen medfører funksjonssvikt. Det finnes mange ulike hjelpetilbud for dem med angst og det er god grunn til å regne med at du vil få det bedre når du får hjelp. Det du kan gjøre for å hjelpe deg selv er å ikke unngå sosiale situasjoner. Press deg selv til å delta selv om du er ukomfortabel. Du må få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer! Si i fra til andre, møt deres blikk når du går forbi dem og utfordre deg selv på denne måten. På sikt vil du da få slike erfaringer og selv innse at andre faktisk liker deg, at andre er til å stole på og at du ikke dummer deg ut.
Snakk med dine foreldre og/eller med helsesøster på skolen der du går eller på helsestasjon for unge. Sammen vil dere finne ut hva det er du sliter med og hvordan du kan jobbe med å tørre å være mer sosial og bruke stemmen din. Håper at dette var til hjelp for deg!
Jeg legger ved en artikkel om angst som jeg håper at du kan lese.
Med vennlig hilsen psykologen
Jeg synes også du bør lese:
attach_file
Føler du deg nervøs og anspent rundt andre? Det er vanlig å være sjenert, men når det er til hinder i hverdagen kan det utvikle seg til sosial angst.
Les mer