Jeg gråter hele tiden

Du skriver at du gråter hele tiden for ting du vanligvis synes at er ok. Når mamma går på jobb og etter å ha gjort vanlige aktiviteter som skole, spising o.l.

Samtidig forteller du at du ser på triste filmer om hjemløse katter og hunder, som gir deg dårlig samvittighet fordi du selv ikke er takknemlig for det du har.

Du er 13 år, og sikkert på full fart inn i puberteten. Puberteten er en brytningstid der det skjer store forandringer i kroppen både fysisk og psykisk. Jeg pleier å si at man går inn i en periode der kropp og følelser går gjennom en ekstrem oppussing :-)

Man er midt inne i en enorm biologisk forandring som styres av hormoner. 

Hormonene gjør at det blir mer av noen signalstoffer som gir beskjeder og setter i gang prosesser i bestemte deler av kroppen som gjør at jente blir til kvinne, og gutt blir til mann. Disse hormonene fører også med seg forandringer på det følelsesmessige og sosiale plan. Puberteten forandrer med andre ord på veldig mye.

Mange opplever som deg at de gåter "uten grunn", og lurer på om det er noe galt med en selv. Det er det ikke, det er bare hormonene som tar overhånd. 

Som du forstår så er du ikke alene om å ha det sånn, mange har det på samme måte. For å få det lettere og for å unngå å være så lei deg bør du ikke se på slike triste tv-programmer, eller gjøre andre ting som gjør deg trist. Vær med venner og gjør ting du liker. Godta at du gråter, og minn deg  at dette er normalt og ikke betyr at du er deprimert. 

I tillegg er det lurt å snakke om hvordan du har det. Snakk med venninner, så skal du se at flere opplever å ta til tårene "uten grunn". Snakk med foreldrene dine når du er trist. 

Du kan også snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke med ungdom om slike ting, og hun kan gi deg råd og hjelpe deg å sortere alle tankene som kommer. Helsesøster har taushetsplikt, så du behøver ikke å bekymre deg for at andre får vite hva dere snakker om.