Jeg har begynt med selvskading og får mer selvmordstanker.

Takk for at du skriver til oss!

Ut ifra det du skriver forstår jeg at du har det vanskelig nå. Nesten en håpløs situasjon som det er vanskelig for deg å finne ut av. Jeg er glad for at du tar kontakt og håper med det at du ønsker å få hjelp, for hjelp fins det.

Puberteten kan være en vanskelig tid for mange. Det er mye som skjer, både fysisk og psykisk. Det er også mange som kjenner på nye følelser og noen kjenner på et kaos av følelser. I tillegg er det slik at livet går opp og ned. Kroppen din sier tydelig ifra at du ikke har det bra. Du er mye sliten, trøtt og mistet motivasjon til å gjøre noe.

Å føle seg verdiløs, håpløs og skam for familien er vonde følelser og tanker. Da kan man også få tanker om at det hadde vært enklere å ikke leve videre. Får du tanker om selvmord er det et tegn på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det.

Du må ta kontakt med noen du stoler på og fortelle hvordan du har det. Det er viktig å være ærlig og si det akkurat slik som det er det. Hvis det er vanskelig kan du vise det du har skrevet hit til oss idag. Snakk gjerne med foreldrene dine. Foreldre vil nesten alltid vite det når barna deres har det vanskelig. Ellers kan du ta kontakt med lærer, sosiallærer, helsesøster eller annen voksen du stoler på. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Det finnes hjelp for det du strever med nå, så jeg håper du vil holde ut og ha troen på at det vil bli bedre. 

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesøster