Jeg tenker veldig mye på at pappa begynner å bli gammel.

Det høres ut som du bekymrer deg en del og plages av det. Du er opptatt av pappaen din og ser at han eldres og tenker på at han ikke vil være her for alltid. 

Det er ikke så uvanlig å tenke sånn om foreldrene sine i den alderen du er i. Det er først i tenårene at vi forstår og innser på ordentlig dette med livets gang og at eksempelvis foreldre ikke vil være der for evig og alltid. Det kan være vanskelig viten å fordøye, og noen kan tenke mye på det og bli ekstra engstelig og bekymret. 

Jeg vil anbefale deg å snakke med pappa om hva du tenker på og bekymrer deg for. Det hjelper å snakke om det, og forhåpentlig så kan du og pappa ha gode samtaler om hvordan dere to skal nyte tiden dere har sammen nå. Kanskje pappa også kan trygge deg litt ved å fortelle mer om seg selv og egen helse. 

I dag er 60-årene ikke ansett som det å være gammel. Levealderen i Norge er høy sammenlignet med andre land, og de aller fleste nyter 60-årene med god helse og har ofte også mer tid til familie og venner. Forhåpentlig så er det sik for pappa din, og jeg håper og tror at dere to kan ha mange fine år sammen som vil være betydningsfulle og viktige for deg nå og fremover.

Du kan også søke hjelp hos helsesykepleier på skolen din eller ved Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe med bekymringene du har for pappa. Det kan være godt for deg å ha noen å snakke med. I disse koronatider, så vil samtaler foregå over digitale tjenester. Sjekk nettsiden til skolen din og kommunen der du bor om hvilke tilbud som finnes.

Jeg legger ved flere gode artikler til de og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.