Hei jente 18 år.
Det er noen av oss som tenker hele tiden og at det føles som om tankene går ut av kontroll.
Jeg forstår at du forstår dette med at tankene kommer før følelsene; en tenker og så føler en.
Noen ganger kan det være som at vi tillegger en person de egenskapene vi ønsker å se, og at personen ikke har de. Det kan føles som at vi lurer oss selv til å tro at vi er forelsket. Kanskje er vi forelsket i et bilde vi har skapt av personen? Da vil vi raskt bli realitetsorientert når vi blir kjent med personen. Den er ikke slik vi hadde forestilt oss, og forelskelsen blekner/blir borte.
Jeg kan ikke svare på hvordan personligheten din er, eller om dette er personlige egenskaper. Det kan du snakke med psykologen eller sosionomen om.
En kan jobbe med tankekjør og grubling. Dette kan du jobbe med sammen med psykologen/sosionomen om. Dere kan sammen finne teknikker for at du skal få mer kontroll på hva du tenker.
Mens du venter på hjelp kan du øve på å bli klar over hva det er du tenker. Når du merker at tankene er uhensiktsmessige kan du stoppe opp, og si til deg selv at du tenker uhensiktsmessig. Så kan du si "stopp" til deg selv. Deretter kan du avlede deg selv, gjøre noe fysisk/praktisk; rydde, gå ut, gå tur, snakke med noen, hjelpe til hjemme osv. Da bryter du tankemønsteret.
Det er forskjell på ungdommer. Noen har det akkurat slik som du beskriver, mens andre ikke har det akkurat slik. Men at mange strever med å finne måter å håndtere hverdagen på, og at det er vanlig at en har ting en må bearbeide av ting som har skjedd, det er det.
De aller, aller fleste av oss finner en partner. Det er forskjell på når tid vi finner partnere. Noen er unge ungdommer, mens andre er litt eldre ungdommer.
Gi deg selv tid. Snakk med psykologen/sosionomen. Du er eldre nå og du forstår mye mer enn da du var yngre, Når en blir eldre forstår en samme tingene på en annen måte. Kunnskap og livserfaring gjør at vi vokser som mennesker.
Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!
Hilsen Helsesykepleier, ung.no