Hopp til hovedinnholdet

Sliter med mareritt. Venninna mi kutter seg.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei : ).. vel vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger.. så fikk jeg beskjed av bestekompisen min om å skrive litt her.. vel jeg "sliter" som han kaller det med selvskading..Jeg mener at det ikke er ille... men det er det eneste som funker for meg for å sette på et lite smil på skolen sånn at folk skal tro jeg er glad.. det er vell 4 stykker som har merka at alt er fake og det er 2 venninner av meg beste kompisen min og Eks læreren min.. hun har spurt om jeg vil bli med ut å snakke men hva er vits når jeg vet selv at jeg bare kommer til å sitte å grine og ikke klare å si et ord.. Kompisen min har snakket mye med eks læreren min om sine problemer og har drivi å sakt til henne at han er beskymret for meg.. men det er ingen ting å beskymre seg for.. og nå har jeg nettopp fot vite av bestevenninna mi at hun kutter seg.. jeg ville ikke si det til henne i starten at jeg gjore det selv. men hun ville ikke høre på meg, og nå sliter hun veldig med å slutte .. hvordan kan jeg hjepe henne å slutte ? vet selv at det er vanskelig å slutte gjør det selv men jeg har blitt bedre til å la være.. Vi snakker veldig mye om det sammen, og jeg prøver å oppmuntre henne til å slutte men det funker ikke... da kommer henne bare med komentarer som : du gjør det selv, da vet du at det er vanskelig. Oi da.. dette blir litt komplisert men men.. og noe annet : jeg sliter veldig med mareritt.. ikke sånne monstere kommer og tar deg, men med farfaren min i . han døde for 10 år siden 2 dager før jul. jeg tenker på han vær kveld og "Ber" til han på en måte. jeg er ikke flink til å besøke grava hans. Er redd folk skal se meg og tenke på hvor teit jeg er som sitter på en grav og griner... Jeg syns det er flaut å grine foran folk.. Alle jeg møter tror alltid at jeg er en tøff jente som tåler og få ting slengt opp i tryne og sloss litt.. men er lei av at folk skal slenge dritt til meg og be om at det skal bli sloss kamp.. og jeg hadde god kontakt med farfaren min som 5 åring,, jeg var en farfar jente.. Et mareritt jeg hadde: at jeg var på camping med farmor, den nye kjæresten hennes (Som jeg liker veldig godt, som gjærne kunne blitt en ny farfar.), pappa, stemoren min.... Så satt jeg nede på en brygge og tenkte for meg selv og ønsket om å få ett nytt møte med farfar.. så kom plutselig ønske i oppfyllelse.. han kom og vi pratet og lo og grein i flere timer.. så fortalte jeg han om farmor og den nye kjæresten og han ble sint og løp til camping vogna og tok en kniv og drepte kjæresten til farmor og farmor prøvde å dytte han vekk og han ropte bare til henne : hvordan kunne du glemme meg og gå videre ?. Så tok han og drepte farmor og.. alt jeg gjore var å sitte i skrekk og tårer i ett hjørne og ropte at han skulle stoppe og dra .. så kom pappa og ste moren min inn og så alt sammen og så prøvde pappa og stoppe farfar men han drepte pappa også.. ste moren min svimte av og farfar drepte selvfølgelig henne også.. så kom han bort til meg og ga meg kniven og sa: hvis jeg hadde vært her så skulle vi bodd ett sted hvor du kunne vært glad og få nye venner og nytt liv,.. men min til er ferdig her.. jeg må tilbake.. så våkna jeg ,., jeg gråt i flere timer og klaret ikke sovne igjen.. alle på skolen spurte hva som var galt og jeg sa ingen ting og ga dem et lite smil...Og nå har jeg hat ett nytt.. Det starter med at en seriemorder fanger de nærmeste venninnene mine og meg,, så plutselig får jeg kontakt med bestekompisen min og jeg forteller han at han må ta alle vennene våre vekk sånn at de ikke blir drept. men han tror ikek på meg og sier bare: gi deg, slutt og drøm og kom til virkeliheten... slutt og klag på alt og bli normal.. slutt og kutt deg.. Så svarer jeg : kan du gi deg ? det er sant.. kan du ikke bare tro på meg og høre.. en mann dreper de jeg er glad i kan du ikke hjelpe meg.. og ikke bland inn kuttinga nå. du vet det er vanskelig for meg å slutte men jeg prøver,, og dette hjelper meg ikke med motivasjonen.. Så gråter jeg og han tar fram en kniv og begynner å kutte meg på låra og armene.. og jeg kommer ingen vei og jeg ender opp med å skrike og gråte.. og han bare ber meg holde kjeft og ta meg sammen og spør om jeg har motivasjon.. så kommer plutselig morderen og sier.. : har du en gutte venn.. og tar av seg hetta og det er farfar.. beste kompisen min svimer av og jeg detter på gulvet i tårer.. så våkner jeg og har lyst og gråte men jeg ligger hos en venninne og kan ikke vekke henne.. Så dette ble vell litt komplisert.. men men.. vet ikke hva som er problemet mitt og jeg vil samtidig hjelpe venninna mi,, men klarer ikke.. hva skal jeg gjøre ?? klem Lost jente.. : )

SVAR

Besvart 05.10.2009 14:43:53
account_circle