Jeg hater alt og alle, vil drepe meg selv.

Det høres ut som du har nådd et absolutt bunnpunkt! At ingenting i livet ditt går din vei akkurat nå. Det er fortvilende og jeg forstår at du er trist og sint.

Da hjelper det kanskje lite at jeg sier (skriver) at det vil komme andre tider og det vonde og vanskelige vil gå over. 

Ofte blir det vonde i ungdomstida, ekstra vanskelig, fordi hjernen ikke er ferdig utviklet og det er vanskelig å vite hvordan regulere følelser og dempe negativt tankekjør. Tro meg, det vil bli lettere jo eldre du blir. Så hold ut!

Vi gjør alle mer eller mindre dumme ting som vi angrer på i ettertid, det gjør vi fordi vi er uperfekte. Det er ved å prøve og feile, at vi gjør oss erfaringer og lærer. Når du har fått dette på avstand, vil du kanskje se tilbake på det og le?

Det er ingenting av det du har gjort som er utilgivelig, hvis du da ønsker tilgivelse? Det krever mot å si "sorry, jeg gjorde en feil, jeg dreit meg ut, kan du tilgi meg?". Og da vil du antagelig føle deg litt bedre etterpå.

Det er lett å avvise alle når du selv føler deg avvist. Det kan fungere som et forsvar. Men det er ikke et godt forsvar og jeg håper du vurderer å be om hjelp eller ta initiativ til å være sammen med andre. Det kan hjelpe. Det er vanskelig å få det bedre i isolasjon fra andre.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no