Hopp til hovedinnholdet

Sliter med depresjon og selvskading - vil så gjerne komme ut av det. 

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er en jente på 16 år som sliter med depresjoner og selvskading. Jeg har slitt med dette og vil så gjerne komme ut av dette. Selv om jeg vet at jeg alltid vil bære med meg den diagnosen jeg har, som er bipolar, så vil jeg gjerne slutte med selvskading, men det er så utrolig tungt å gjøre det alene! Jeg vil alltid ha perioder med veldig depressive tanker, og da er det lett for meg og bare skade meg selv. Grunnen til at jeg skader meg selv er at jeg har en så sterk psykisk smerte som presser på, at jeg vil ha en avledning til dette. Derfor ender jeg opp med å kutte meg selv for å bare ha en liten perioden uten den psykiske smerten. Akkurat i det øyeblikket jeg kutter meg, så føles det så befriende og godt, men etterpå er jeg stuck med de samme følelsene. Da sitter jeg igjen med sterk anger på hvorfor jeg kutta meg, for nå kommer jo folk til å spørre. Og arrene vil være med meg for resten av livet mitt. Min psykiske smerte kommer av forskjellige ting. Blant annet så har jeg en mor som har snudd ryggen til meg. Hun hører ikke på hva jeg har å si, hun prioriterer meg bort og setter alltid kjæresten hennes først. Noe som er utrolig sårende, for hvilken datter måtte behøve, og vil kjempe for oppmerksomheten til hennes egen mor? Jeg vet at man skal ikke behøve å kjempe for å få oppmerksomheten til moren sin. Men jeg har da kommet opp i situasjonen her, og jeg vil bare vite hva jeg skal gjøre. Vi har til og med inngått en avtale med familievernet som sier at hun skal høre på meg, og lytte til hva jeg vil og mener. Men holder hun den avtalen? Nei. Så hva skal jeg gjøre? I tillegg så har jeg svært redusert matlyst i perioder. Jeg er i en slik periode nå, hvor jeg spiser kun en halv porsjon middag hver dag, fordi min far tvinger i meg middag. De dagene pappa ikke tvinger i meg mat, spiser jeg ikke noe i det hele tatt. Hadde jeg hatt valget, så hadde jeg ikke spist på flere dager, selv om jeg vet at det ville vært farlig og ekstremt usunt. Jeg orker ikke presse i meg mer mat, for det er så hardt og ekkelt, slitsomt og ubehagelig. Så dette har ført til at jeg har besvimt en del ganger. Hvordan kan jeg unngå å besvime? Jeg kommer ikke til å starte å spise så mye mer, for det klarer jeg ikke. Jeg vet ikke hva dette kommer av. Det er flere grunner til at den psykiske smerten er så sterk at jeg vil skade meg selv. Men det orker jeg ikke, og har ikke energi til å skrive om, så jeg lurer egentlig bare på hva skal jeg gjøre? Jeg vil så gjerne slutte, men hvordan skal jeg klare det? Jeg blir så sliten av dette, og utmattet ikke minst. Hjelp! På forhånd: Takk for svar. Mvh en 16 år gammel jente.

account_circle