Hopp til hovedinnholdet

Jeg liker ikke høsten, da blir jeg ensom og deprimert. 

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Nå er høsten her. Jeg har aldri likt høsten. Det er mørkt, kaldt og vått. Hver dag er en påminnelse om at vi er på vei inn i den mørke delen av året. Jeg savner sommeren og våren før der igjen. Da var jeg ikke ensom eller deprimert. Men høsten bringer disse følelsene fram, ensomheten som kommer som et sort hull i magen, og depresjonen som fyller hullet. Jeg har venner som jeg finner på mye med, men jeg føler meg alltid litt utenfor. Jeg har det egentlig veldig bra. Jeg har alt jeg trenger, jeg har mange venner, jeg har en familie som er glad i meg. Men likevel blir jeg sittende på ettermiddagene og pleie ensomheten. Jeg har intet ønske om å være ensom, men den kommer snikende. Jeg hater å være ensom, og det gjør meg deprimert. Alle de vonde følelsene som jeg fortrengte i sommer kommer opp mot overflaten. Kjæresten som slo opp, uvennskapet som oppsto mellom meg og bestekompisen min, boka jeg ikke fikk skrevet ferdig. Alt kommer nå som høsten er her. Det jeg er mest redd for er å bli oppslukt av mørket, og aldri kunne se lyset igjen

account_circle