Hopp til hovedinnholdet

Burde jeg oppsøke hjelp for apatien og depresjonen min?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei.

Jeg har vært deprimert i over fire år nå. Jeg hadde en fin barndom og foreldrene mine har ingen psykiske sykdommer, likevel kan jeg ikke komme ut av dette. Jeg pleide å kutte meg, men nå gjør jeg det veldig sjelden. Jeg har blitt sendt til 3-4 forskjellige psykologer for samtaler, men jeg kunne ikke snakke med dem, så sluttet å gå.

Jeg svinger veldig, i noen perioder føler jeg meg mye bedre og skimter liksom håp i enden av tunnelen, men så bare faller jeg rett ned igjen og kommer meg ikke opp av senga på flere dager. Jeg prøver alltid å trene, spise riktig og ikke sette for store mål for meg selv fordi jeg vet jeg ikke klarer det hvis det er for stort, men det er bare i de bra periodene jeg gjennomfører dette, resten av tida faller det bare sammen. Det er veldig vanskelig, fordi jeg vet at depresjonen min splitter familien min og at jeg skyver folk fra meg, men jeg klarer bare ikke komme meg ut av det! Kanskje er det også fordi jeg har vært deprimert så lenge, jeg kan liksom ikke se for meg et liv uten det...i tillegg er det liksom behagelig på en syk måte, jeg har liksom en unnskyldning for å bare tenke på meg selv og være egoistisk. Men det er bare så vondt, og jeg tror ikke jeg klarer å holde på sånn mye lengre. Jeg har tenkt mye på selvmord, men har bare ikke kunnet gjort det pga foreldrene mine, det hadde ødelagt dem.

Jeg vil virkelig bli bedre, men klarer ikke strekke ut hånda liksom. Kan ikke snakke med folk om det fordi jeg føler meg bare dum og sånn...Men er redd for at jeg aldri kommer til å føle meg bedre om jeg ikke får profesjonell hjelp, det er jo åpenbart at jeg ikke kan hjelpe meg selv. Har unngått antidepressiva frem til nå fordi jeg har hørt at de gjør deg apatisk; du føler ingen angst eller depresjon,men heller ikke glede.

Jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har jo prøvd å bli bedre, men jeg klarer det bare ikke, og jeg vet hvor mye jeg ødelegger ting, ikke bare for meg selv, men for alle rundt meg. Jeg skremmer meg selv med apatien jeg føler, hvordan jeg bare ikke bryr meg om mitt eget liv eller hva som skjer med meg.

de siste to årene på videregående har jeg hengt med, har ikke klart å engasjere meg, men klarer meg. Men når jeg går ut til våren, hva skjer da? Har hatt jobber før, men blir så utrolig utslitt og faller sammen etter et par uker med jobbing. Er bekymra for at jeg bare ikke skal klare meg i den virkelige verden.

Burde jeg prøve å snakke med noen igjen? Burde jeg prøve antidepressiva? Jeg trenger råd, for jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, men vet at jeg bare ikke kan fortsette sånn her.

På forhånd takk for hjelpa.
account_circle