Hopp til hovedinnholdet

Psykisk helse

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg har ikke et konkret spørmål. Jeg går i 10.klasse, og helt siden jeg begynte på ungdomsskolen har jeg hatt selvmordstanker. Hver jævlig dag. Etterhvert startet jeg å tenkte ut hvordan skal jeg gjennomføre og samtidig lykkes med det, som førte til en periode hvor jeg kutta meg, og jeg prøvde å kutte over pulsåra. Også ble det et par idiotforsøk på pulsåra igjen, deretter hadde jeg planer om å svelge en pakke med paracet. Jeg klarer ikke å svelge piller, så klarte bare å få ned seks stykker dessverre. Og nå har jeg gått tilbake å ha selvmordstanker hver jævlig dag, og tenker på hvordan i helvete skal jeg klare å ta livet mitt. Jeg orker ikke å ha det sånn mer. Det er flere som veit om kuttinga, tankene og forsøkene. Men de (6 jenter på trinnet) brydde seg om meg i noen uker etter at de fant ut om det, og nå så sier de nesten ikke hei til meg en gang. Det er liksom ingen vits. Jeg er ingen mer. Jeg har fått god kontakt med eks-bestevenninna mi igjen, og hennes to venninner nå i det siste, men jeg sliter fortsatt med ensomhet. Og siden de tre går i en annen klasse, så har jeg ingen i min klasse som egentlig bryr seg. Og jeg sliter med muntlig og presentasjoner på skolen. Jeg klarer ikke å stå foran andre å snakke. Ene læreren fant ut om selvmordstankene og vi avtalte at jeg skulle slippe muntlig, men det har hun visst glemt. Nå har vi hatt en eller annen presentasjon hver jævlig uke, og har en til fredag. Og neste uke er det muntlig eksamen. Og jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Før var jeg litt flink i skriftlig og klarte det bra, men nå har skriftlig blitt helt likt muntlig. Jeg takler det ikke, jeg klarer ikke å få ned ord på papiret. Og jeg har ingen motivasjon på skolen. Har for det meste driti i skolen det siste halvåret, som er litt synd siden dette er det mest viktige halvåret. Jeg interesserer meg ikke for noe at det vi har om, og det jeg ikke interesserer meg for det husker jeg ikke. Så jeg husker ingenting, og jeg klarer ikke å vise at jeg kan noe. Lærerene forstår ikke problemet mitt med muntlig og de bare presser på. Er ferdig nå snart, men tipper at det bare fortsetter på videregående. Jeg vurderer å dope meg ned på muntlig eksamen. Men problemet er, hvor får jeg tak i dop? Og ikke kom med svar som, "snakk med foreldrene dine!". Det er ingen vits for det gjør jeg aldri. De får ikke vite hvordan jeg egentlig har det, da kommer jeg aldri til å tørre å se de i øynene mer. De får leve i uvissheten. Jeg har et godt forhold til pappa og vil ikke ødelegge det med personlig saker. Takk for svar hvis jeg får!

SVAR

Besvart 03.06.2009 11:24:02
account_circle