Hopp til hovedinnholdet

Jeg ble så knyttet til behandleren min som har sluttet.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg gikk til behandling hos bup mindre enn ett år, og avsluttet behandlingen ettersom behandleren pensjonerte seg. Jeg har alltid har vansker med å knytte meg til andre mennesker fordi jeg har vært redd for å miste dem. Jeg og behandleren opparbeidet en veldig god relasjon i løpet av den korte tiden, og det kom som et lite sjokk da hun sa hun skulle slutte. Samtidig som jeg tenkte at jeg måtte lære meg å bruke henne som en ressurs og ikke som et ankerfeste i hverdagen. Jeg klarer meg i hverdagen, men jeg kjenner likevel på et stort savn. Jeg har lest at det er ganske naturlig, altså å savne den ene personen som bryr seg om deg og vil hjelpe deg når ingen andre har gjort det. Hun sa siste timen at jeg bare måtte ringe henne privat dersom det var noe, men jeg ser på denne terskelen som veldig høy. Vil det være galt av meg og ta en telefon og spørre om å møtes? ikke nødvendigvis for mine egne problemer, men bare for å snakke?

account_circle