Hopp til hovedinnholdet

Jeg har problemer med å forstå hvor tilfeldig det er at jeg eksisterer...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg har problemer med å forstå hvor tilfeldig det er å i det hele tatt eksistere. For at jeg skal eksistere var jeg avhengig av at akkurat den eggcellen og sædcellen møttes og at jeg overlevde svangerskapet. Hadde foreldrene mine unnfanget et barn bare ett minutt senere kunne jeg kanskje ikke ha eksistert. Og det gjelder hver eneste generasjon bakover helt til den første organismen oppsto på jorden. Før det må også jorden blitt skapt og blitt beboelig. Av og til kommer jeg til konklusjonen at ja det er sykt tilfeldig, men slik er det bare. Ofte prøver jeg å forestille meg at jeg ikke eksisterer, noe som er umulig. Hjernen går i vranglås. Så sier jeg til meg selv at verden har eksistert i årevis uten at jeg har visst det, og det plaget meg ikke. På annen siden klarer jeg ikke å forstå at jeg muligens aldri kunne få opplevd livet, men at alt hadde vært her likevel. Jeg takler ikke hvor tilfeldig alt føles. Hvordan skal jeg klare å akseptere at eksistensen er så tilfeldig? Startet i sep.

account_circle