Jente, 14, med sosial angst ønsker å bli mer sosial.

Så flott at du ønsker å gjøre noe med situasjonen din! Jeg tenker at det er et stort skritt i veldig positiv forstand! Det å ønske endring og bryte med mønstre er noe av det vanskeligeste man gjør, for for de fleste innebærer det at man må tre ut av sin egen komfortsone. Det vil det ihvertfall bli for deg!

Jeg lurer på: Du sier du har støttekontakt, men at du vil kutte det ut fordi hun ikke hjelper deg. Hva gjør dere sammen? Og hva kunne du selv tenke deg at dere gjorde sammen? Er dette et menneske du har god kjemi med? Er det noen andre som hjelper deg på noen måte? Da tenker jeg først og fremst på en behandler eller noe, psykolog for eksempel, men også andre, som for eksempel venner, lærere eller foreldre/familie? De vennene du er på facebook med. Er det venner du kjenner godt? Er det noen av de som vet hvordan du har det og hva du sliter med? Hvordan er det på skolen? Vet lærerne om dette? Jeg tror det er utrolig viktig at du, ihvertfall nå som du selv ønsker endring, og  er motivert for endring, får hjelp til å gjøre de riktige grepene! Det som som regel legges frem som den beste behandlingen i forhold til sosial angst er, såkalt eksponeringsterapi, nettopp det å "utsette seg" for sosiale aktiviteter. Da er det viktig å gjøre ting i et sakte fremskridende, og samtidig komfortabelt tempo! Til det er det, for mange, viktig å ha en støttespiller som de kan "lene seg på" dersom det blir for mye. Det er vanskelig å få det til helt alene. Og det kan være vanskelig å, alene sette seg realistiske mål.

Dersom du har en behandler du går til, kan du ikke forsøke å fortelle at du har et ønske om fremskritt og at du ønsker hjelp til å lage en plan? Dersom du ikke har en behandler, kanskje du kan snakke med støttekontakten din? Eller helsesøster på skolen din eller på helsestasjon for ungdom om det finnes der du bor.

Jeg ønsker deg masse lykke til!!!!