Pappa døde da jeg var liten

Det er ikke unaturlig at du er trist over dette inni mellom, slik er sorg og den vil kunne være med deg livet ut. Men om savnet er der daglig synes jeg at du skal gjøre noe for å forsøke å dempe det noe. Da kan forsøke å gjøre som jeg snakker om i dette videoklippet 

Her snakker jeg litt om hvordan en kan få kontroll over ulike tanker som kommer for ofte og det høres ut som tankene og savnet du har er der alt for mye.

Jeg tror også det kan være lurt at du snakker litt med andre slektninger, f.eks. søsken til din fa,r eventuelt farfar/farmor om de lever. Da kan du bygge opp litt mer bakgrunn for å vite hvordan han var som person, både som barn, ungdom og voksen. Kanskje lever noen av hans beste venner fra barndommen slik at de kan gi deg informasjon også? Om du skriver dette ned så kan du jo lage en liten bok om faren du hadde og innimellom bla i eller lese det du har skrevet. Det bør du ikke gjøre så ofte for da vil ditt humør bli dårlig. Kanskje en dag i uken nå til og begynne med, men så gradvis sjeldnere. Husk at om din far kunne sagt deg noe så ville det vært at du skulle ta vare på deg selv. Han ville mest av altønsket at det skulle gå bra med deg og at du skulle ha fine dager.

Med vennlig hilsen

Atle