Jeg hater livet mitt og hater alt ved meg selv. 

Takk for at du skriver til oss. 

Det er trist å høre om det som skjedde med mormoren din, det er vondt å miste henne som så nær deg. Når vi mister noen vi er glade i, opplever vi sorg; det er smertefullt og det kan ta litt tid før det blir bedre. 

Du har opplevd mye vondt over lang tid, og jeg tenker du må være veldig fortvilet og lei nå. Det er vondt å høre at du bærer på dette helt alene, det tenker jeg kan gjøre at det blir ekstra tungt for deg. 

Det høres ut som du holder mye av de vanskelige følelsene inni deg, da er det ikke alltid så lett å snakke med andre om det. Du skriver at du har opplevd at de andre ikke helt forstår, det kan være vondt å bli misforstått og det gjør kanskje at du vegrer deg for å snakke om det igjen.

Jeg håper du kan finne mot til å forsøke å dele dette med noen igjen, jeg tror det kan hjelpe deg. Det kan hende at de rundt deg ikke forstår helt hvor vondt du har det nå, men hvis du klarer å fortelle mer om det kan du få forståelse og støtte fra dem framover. Vi vet at det å sette ord på tunge tanker hjelper og at det er viktig å oppsøke en som har kunnskap om det man strever med.

Kanskje du kunne forsøke å snakke med foreldrene dine eller en annen voksen du stoler på igjen? Hvis du føler de ikke forstår, kan du kanskje vise fram det du har skrevet til oss? Du kan også gå til helsesøster eller rådgiver på skolen din. De voksne som jobber på skolen har plikt til å hjelpe deg slik at du kan få det bedre der.

En annen mulighet er Helsestasjonen for ungdom der du bor, der jobber det helsesøster og lege, og ofte også psykolog. Du kan gå til Helsestasjonen for ungdom uten å ha bestilt time på forhånd også. På nettsiden til kommunen du bor i kan du finne åpningstider og hvor de holder til.

Jeg legger ved noen artikler under som kan ha nyttig info til deg. Jeg håper du vil holde ut av ha troen på at det vil bli bedre for deg framover. Ta godt vare på deg selv og husk at du er en viktig og verdifull person.