Hopp til hovedinnholdet

Familien min krangler stadig. Pappa er manisk depressiv. Jeg får høre mye vondt hjemme. At jeg ikke vil bli til noe, at jeg er dum, at jeg er et problem barn, feit etc. Jeg lever et dobbelt liv. Ute smiler jeg men innvendig dør jeg sakte men sikkert. Oftest gråter jeg meg i søvn eller ligger våken hele natten. 

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Mitt navn er Oline. For ikke så lenge siden, kanskje 3-4 måneder slo jeg opp med min aller første kjærest. Først fortalte jeg meg selv at dette her ville gå så bra, jeg trodde at jeg var klar og kunne komme over han. Men hver kveld er det eneste jeg tenker på han, familien min som stadig krangler - (de forteller meg at jeg aldri vil bli noe, at jeg er for dum, at jeg er et problem barn/syndebukken, feit (veier rundt 47kg og er 161m høy) osv. Når jeg er på skolen lever jeg nesten et "dobbelt" liv.. Later som om jeg ikke har vondt eller i hele tatt er trist. Når de spør om jeg har det "bra" bare smiler jeg og nikker. Men invendig dør jeg sakte, men sikkert. Oftest gråter jeg meg til søvne, eller at jeg blir liggende oppe hele natten. Jeg har også begynt å mistet mat lysten.. Faren min er veldig manisk deprissiv, og pga medisin osv blir han litt gal og klarer ikke å tenke helt klart, men ordene han sier sårer fortsatt. Har jeg depressiv?

account_circle