Fant et brev som en kompis hadde skrevet.

Takk for at du skriver til ung.no!
Det gjør meg vondt å høre historien din, og jeg føler virkelig med deg. Det er 3 år siden kompisen din døde, og du hadde glemt det. Plutselig blir det igjen virkelig når du finner brevet fra han og leser det, og det er forståelig at dette vekker gamle minner, sorg og savn i deg. 

Det du nå trenger er å snakke om hvordan du har det med en du har tillit til. Det å sette ord på den sorgen du opplever, følelsene din, minner og tanker rundt det som skjedde, vil være det viktigste for at du skal få til å bearbeide dette.
Selv om det kan være vanskelig for deg å snakke om dette, så er det den beste måten å takle slike følelser på. Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre, og det er helt forståelig. Da er svaret at du blir nødt å tillate deg å snakke med noen. Om du velger å snakke med noen i familien din, en venn, med helsesøster eller en annen du stoler på, er opp til deg.
Det viktigste er AT du velger å snakke med noen. Å tillate deg selv å sette ord på sorgen, la tårene komme, ta tak i tristheten og tankene rundt det som var og er. På den måten kan du finne tørst og sorgen, og klare å bearbeide følelsene dine.

Sorg er vondt, men gir deg også en mulighet til å se tilbake på det som var. Finne gode minner og tenke på positive opplevelser dere to hadde sammen. Glede deg over det som var godt mellom dere, og søke trøst i det.

Mange har stor trøst i å tenne et lyst for den som har gått bort. For eksempel på kirkegård der du bor. De fleste kirkegårder har en minnelund, hvor du kan sitte i ro og tenke, tenne lys og finne ro. Kan det være en måte å ta igjen for at du ikke fikk dratt i begravelsen hans?

Jeg håper at du kan finne noen å snakke med om hvordan du har det. Sette ord på tanker og følelser rundt det som nå skjer, og få hjelp til å gå bearbeide dette.
Du kan gjerne ta kontakt med helsesøster på skolen din. Helsesøster har taushetsplikt, og har som regel erfaring i å hjelpe mennesker i sorg.