Bestefar døde

Det er tydelig at din bestefar har betydd mye for deg, at han var et fast punkt i ditt liv som både venn og bestefar. Da blir savnet etter han stort. Tre uker er svært kort tid i sorg og derfor er det ikke rart at du synes sorgen er tung. Faktisk er det mange som opplever at sorgen blir tyngre når det har gått noen uker fordi sjokket beskytter til å begynne med. Når hverdagen kommer så går det opp for de at den som er død aldri kommer tilbake, og så kjennes det enda tyngre. Det betyr at du har det slik som andre som opplever å miste en som de er veldig glad i. Noen sier at dette er prisen vi betaler for kjærligheten, men det gjør ikke smerten og savnet mindre. Det er heller ingen enkle råd som gjør at sorg går over raskere. Du må ha tålmodighet og vite at tiden er din venn og gradvis vil savnet bli mindre, spesielt hvis du husker på at han ville ønsket at du kom i gang igjen med skole og andre aktiviteter som du før syntes var kjekke.

Et råd som jeg gir til mange er at de skal tenke at de kan tenke seg at de har en liten mottager i øret som de kan få beskjeder på. Her kan de høre stemmen til den som døde fortelle dem gode ting, "Det er viktig at det går bra med deg", "Jeg er der og passer på deg", "det er viktig at du har det kjekt" osv. Du kan lage ord som er gode for deg å høre.

Jeg tror også at akkurat nå skal du ikke gå så altfor mye på graven, du trenger å ta pauser fra sorgen. Din bestefar ville gledet seg mer over at du var blant venner og han så deg le og ha det kjekt, enn å se deg på graven sin. Det betyr ikke at du skal glemme han, men at han etterhvert får en plass i hjertet ditt og du bestemmer når du skal tenke på han og ikke tankene på han kommer inn hele tiden selv om du ikke ønsker det. Kanskje kan du sette av litt "bestefartid" der du henter frem tankene på et bestemt tidspunkt for eksempel annen hver dag etter du har gjort lekser. Da tenner du et stearinlys for han og tenker på hva han har betydd for deg og tenker på gode minner du har fra å være sammen med han. Da vil du sikkert også bli trist, men gradvis så vil du mer kunne glede deg over disse, mer enn du blir trist. Sett på en alarm på telefonen slik at du ikke går nær tankene mer enn i toppen 15-20 minutter. Resten av tiden om du begynner å tenke på han så sier du til deg selv: "Jeg skal ta disse tankene i bestefartiden min". Gradvis kan dette gi mer kontroll på tankene og du kan tenke litt mindre på sorgen. Det kan ta tid før du greier å få dette til så ikke bli sint på deg selv, bare fortsett å si at "de tankene tar jeg i bestefartiden min".

Om du fortsetter å streve uke etter uke så synes jeg du skal kontakte helsesøster eller fastlege, eller la dine foreldre gjøre det, slik at du kan få hjelp for eksempel av en psykolog. Men, du må også tåle at sorgen er vond, slik er det for alle som mister.

Jeg håper disse ordene er til hjelp for deg og mitt svar kan leses av andre slik som du ønsker.