Hei gutt 15 år.
Takk for at du skrev til ung.no
Jeg forstår at du har det vanskelig. Når man tenker på ting på natta er det som om alt blir mye verre. Man er trøtt og sliten, det er stille, man føler seg ensom og alle tunge tanker blir enda verre.
Når du strever om natta, kan du arbeide med å komme deg ut av de tunge tankene, avlede deg selv. Du kan lese skolefag, høre musikk som vanligvis gjør deg glad eller lese en bok. Da avleder du deg selv og det blir lettere å sovne.
Det er en stor sorg når en kjær bestemor dør, og kanskje forsterkes sorgen når man ikke fikk sagt farvel? Når noen dør føles det så tungt, så tomt og man kan føle både hjelpeløshet, sorg, sinne og tristhet. Er det en mulighet for at du kan du dra til gravstedet hennes? Hvis det er langt unna, kan du planlegge å dra dit nest igang dere skal reise dit. Forbered deg godt. Skriv ned det du ville ønsket å si til henne. Det kan være hvor glad du var i henne, hvor lei deg du var da hun døde og sorgen over at du ikke får se henne og snakke med henne igjen. Det kan være noen spesielle gode minner du vil si til henne, og så at du sier farvel. Når du er der, kan du si til de andre i familien at du må være litt alene der. Så kan du lese brevet eller det du har skrevet. Da får du sagt farvel. Kanskje kan du legge en rose på gravstedet, som bare er fra deg? Det kan være at du blir veldig lei deg og at du gråter, men det er bra. Da får du ut følelsene dine, og det vil føles bedre etterpå. Dette kan du også snakke med din mor om. Forklar henne at du synes det er tungt at du ikke fikk sagt farvel. Du har alle de gode minnene om henne, og det fine dere hadde sammen lever videre i deg, det er en trøst. Hvis det er veldig langt unna, og dere ikke drar dit, kan du likevel gjøre alt dette, bare at du gjør for deg selv, på rommet ditt. Da kan du også tenne et lys for henne. Husk å blåse det ut etterpå.
Når man har et ønske om å dra av sted, for å se hvor langt man kommer før noen merker det, har man det ikke bra. Hvis du forsvant ville de hjemme blitt skrekkslagen. Kan det være at du føler deg litt glemt i familien, at du ikke får nok kjærlighet og omsorg? Foreldre/foresatte er ofte veldig travle, og så tenker de at når barnet er blitt ungdom, at den ikke trenger så mange klemmer, så mye kos og nærhet. Foreldre/foresatte kan også være redde for å komme ungdommen for nær, at man går over grensen til ungdommen. Kan du ta initiativ til å være mer sammen med foreldrene/de foresatte? Kan du sitte ved siden av i sofaen, kjenne at du har tilhørighet og at du har en viktig plass i familien? Klarere du å si at du trenger en klem? Kan du gi klemmer? Klarer du å si at du er glad i dem? Du vil få klemmer tilbake og de vil si at de er glade i deg! Kan du snakke med de hjemme om dette?
Det er ikke lov å mobbe! Det er rektor på skolen som er ansvarlig for at mobbing ikke forekommer. Kan foreldrene/de foresatte snakke med rektor om dette? Hvis det ikke skjer noe, kan de melde til Fylkesmannen i det fylket dere bor. Da vil skolen få pålegg om å ordne opp.
I noen gjenger hender det at en i gjengen blir den som får mange dårlige kommentarer, at de sier mange stygge ting, ting de kanskje ikke mener. Man blir som en hakkekylling, en som får all dritten de andre lirer av seg. Det blir en vane for de andre å gjøre det, og de tenker kanskje ikke engang over hva de sier og gjør, fordi de er vant til det. Hvis det er sånn for deg, er det tungt å være den som de hakker på, er slem mot hele tiden.
Hvis ikke skolen gjør noe og det ikke skjer noe fra fylkets side, har du minst tre muligheter. Det ene er at du finner deg andre venner. Det kan føles tøft å starte helt på nytt, men for din egen helses del, må noe endres. Ingen kan ha det sånn.
Det andre er at du, sammen med en voksen, gjør de oppmerksom på hva de holder på med. Den voksne kan være kontaktlæreren, helsesøster på skolen eller en annen fagperson. Den voksne kan lede samtalen, og få fram hva som skjer og forklare de andre at de ikke kan holde på sånn, at det er mobbing de holder på med.
Det tredje er at du tar igjen. Når noen sier eller gjør noe, at du setter grenser. Hvis de sier noe stygt, eller negativt, at du svarer tilbake, gir de det de sier tilbake. Da tar du det ikke inn. Det blir som om du holder et skjold foran deg og beskytter deg. Eksempelvis sier en i gjengen at du er dum og ikke kan noen ting, og at du svarer; "Jeg hører hva du sier, og jeg er uenig. Kanskje er det du som er dum, som ikke kan det?" eller noe annet plausibelt. Det kan ta tid å øve opp dette forsvaret, men etterhvert vil du bli god på det, og du vil bli hørt av de andre, og mobbingen vil avta. Det kan være tøft å stå i det, og hvis du velger denne metoden, er det fint hvis du har en å snakke med om det. Det kan være de hjemme, en fra skolen eller helsesøster. Dere kan sammen planlegge hva du skal si, når de sier de vanlige fæle tingene eller gjør de vanlige dumme handlingene.
Ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og eventuelt svaret her, hvis det er til hjelp. Da slipper du å forklare så mye. Vis dette til de hjemme og/eller en fagperson.
Du er viktigst i verden for deg selv! Du har rett til å ha det godt, ha gode dager og nyte ungdomstiden! Snakk med de hjemme og/eller helsesøster eller en annen fagperson så snart du kan! 2018 skal bli ditt år!
Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!
Hilsen helsesøster, ung.no
