Broren min tok livet sitt. Kan jeg gjøre noe for ikke å være så lei meg?

Det er trist å høre at broren din har tatt livet sitt og at du har mistet en du er veldig glad i. Det er forståelig at du gråter, er trist og har det vondt. Du savner ham og er i sorg. 

Sorg varer lenge, men blir mindre vondt etterhvert. Du vil alltid savne broren din, men etterhvert vil det kjennes annerledes, ikke så smertefullt. Da vil du kunne tenke på de gode tingene dere har hatt sammen, bli trist over at han ikke er hos deg lenger, men samtidig kunne glede deg over de gode minnene. 

Det er nå litt over et år siden broren din døde. Du har hatt et tungt år. Nå spør du om det er noe du kan gjøre for å ikke alltid tenke på ham og bli litt mindre trist. Mitt råd til deg er å snakke med noen om hvordan du har det. Selv om dine foreldre, enten de bor sammen eller ikke, har det vondt etter å ha mistet broren din, så synes jeg du skal fortelle dem hvordan du har det. Snakk med dem om sorgen, om tapet av broren din og hvordan du har det nå, et år etterpå. Fortell dem om at du er lei deg og ikke klarer å slutte å tenke på broren din. 

Av og til kan det være lurt å snakke med noen utenfor familien, i tillegg til familien. Jeg vil anbefale deg å kontakte helsesøster på skolen eller helsestasjonen for ungdom. De er vant med å møte ungdom som strever med mye forskjellig, også sorg. 

Det er lett å tenke at du aldri vil bli glad igjen, men slik er det ikke. Men ofte trenger en noen andres hjelp for å komme seg ut av tristheten og sorgen. Det er vanskelig å gjøre dette alene. 

Jeg sender med noen artikler som jeg tror kan være gode for deg.