Hopp til hovedinnholdet

Jeg mistet moren min for et år siden og det er så vondt og urettferdig.....

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Akkurat for et år siden mistet jeg moren min til kreft. Hun var 48 år. Den beste personen jeg har møtt i livet mitt. Alltid i et godt humør, snill og omtenksom. Hun var hjelpsom ovenfor sin egen familie, min fars familie og for barna sine. Alt jeg er i dag er på grunn av henne. Hun har lært meg å være godt og tenke positivt i tunge tider. Jeg savner henne ekstremt mye, vanskelig å beskrive med ord hvordan jeg føler meg. Det er som hendene og føttene mine er bundet fast og jeg drukner i havet, men det er fortsatt bevegelse i kroppen og jeg prøver å komme ut. Uansett hvor mye jeg prøver, så klarer jeg ikke å komme ut. Jeg klarer ikke å gjøre noe med savnet fordi hun finnes ikke lenger fysisk. Jeg kan ikke gi henne klem og fortelle at jeg elsker henne. Pusten min stopper, kjenner tungt i magen og føler for å gråte, men får ikke det til. Det er så urettferdig. Hvorfor måtte dette skje med akkurat meg når alle andre venna mine har det så godt fordi de har en mor? Klarer ikke leve med det:’/

SVAR

Besvart 19.09.2019 20:49:37
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Hva er sorg, og hvordan sørger man?

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.

 

Les mer
attach_file

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Hvis du har det vanskelig får du ofte råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det, eller tror at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det hjelper og hvordan du kan komme igang.

 

Les mer
account_circle