Bare kjæresten min blir invitert i bursdag, ikke meg, synes det er sårende.

Hei.

Ja, jeg forstår godt at du føler på en sårhet når du oplever at kjæresten din blir invitert i bursdag, men ikke du. Og om du ikke tør å snakke med ham om det og generelt synes dette med venner er litt vanskelig, forstår jeg at det er ekstra sårende. Da er det ikke lett å tenke at det kansje er en forglemmelse?

Jeg vil anbefale deg å ta mot til deg å snakke med kjæresten din om dette. Er han klar over at du ikke er invitert? Og tenker han i tilfelle å gå uten deg? Jeg vil forslå at du får hjelp av ham til å spørre om det er en forglemmelse at hun ikke har invitert deg. La gjerne kjæresten din spørre på vegne av deg.

Ville ikke du gjort det om det var du og ikke kjæresten din som var invitert? Og ville du i tilfelle gått i bursdagen uten ham? Dette handler om respekt for hverandre og at en setter kjæresten først i slike situasjoner. Derfor kan slike samtale være viktige for å finne ut hva en forventer av hverandre i et forhold. Les mer om dette i artikkelen jeg legger ved.

Og snakk med noen om de tankene som gjør det vanskelig å stå opp for deg selv og si i fra når du opplever deg såret. Jeg vet at det ikke er lett når en usikker sosialt, men dette kan en øve på.

Så ta en prat med noen voksne som kan hjelpe deg til å tørre å stå opp for deg selv. Da kan helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du kan gjøre og si når du opplever episoder av denne art.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no