Jeg vil ikke at noen tar på håret mitt uten å spørre først

Hei,

Jeg vil begynne med å rose deg for modenheten du viser ved at du ber om råd om hvordan kan du kan forklare hvor dine grenser går. Jeg forstår godt at du ikke vil at folk skal komme bort til deg og ta deg i håret. Jeg tror de fleste, hvert fall ettersom de blir eldre, er enige om at det er en grei regel å spørre først.

Du skriver at det er flest yngre elever som kommer bort til deg og tar på håret ditt. Jeg tror mange av disse tredje- og fjerdeklassingene hadde satt stor pris på å høre hvorfor dette kan oppleves litt rart og ubehagelig for de som blir utsatt for det. En måte kan være å si: «Hei, syns dere håret mitt er fint/flettene mine er fine?» Det kan jo virke som de litt yngre elevene er nysgjerrige på hvordan håret ditt føles å ta på, men det er ikke greit å ta på noens hår uten å spørre først uansett. Kanskje svarer de «ja» når du spør. Så kan du jo si at: «det er veldig hyggelig for meg hvis dere spør meg neste gang dere har lyst til å ta på håret mitt. Av og til syns jeg nemlig ikke det er greit å bli tatt på. Andre ganger syns jeg det er greit, så lenge dere har spurt først».

Første gangen du sier i fra så oppleves det kanskje litt rart for deg. Men jeg tror at når du får øvd deg på å si det høyt et par ganger så føles det ikke så nytt for deg lenger og kommer mer naturlig. Hvis du opplever at elevene blir fornærmet eller reagerer på en måte du opplever som negativ så er det viktig at du sier fra til en voksen på skolen, så de kan snakke med disse elevene for deg. Du har rett til at alle elever på skolen respekterer dine grenser.

Jeg håper du fortsetter å bære håret ditt med stolthet og at du opplever at du blir tryggere på hvordan du setter grenser på en måte som gjør deg komfortabel. Jeg heier på deg!

Med vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no