Spørsmål og svar

Jeg har veldig lyst på baby, men jeg vet ikke om jeg vil være med kjæresten

Jente, 20

Jeg har veldig lyst på baby men samtidig ikke. Jeg har kjæreste og han har et barn fra før av men er ikke direkte i farstollen. Han var litt med barnet i starten når vi ble sammen, Men så endret mye seg. Han er 5år eldre enn meg men oppfører seg som han er like gammel som meg så veldig umoden vil eg si. Han har ikke jobb virker ikke som han ønsker å jobbe heller. Jeg har ikke jobb men skal har søkt mange plasser. Ikke vet eg om det er han eg vil ha barn med heller siden han er så umoden. er egentlig litt flaut å være rundt han og sånn er ikke normalt de heller så vet ikke hva eg skal gjøre. Men samtidig føler jeg at eg ikke vil ha noen andre.. så ting er veldig vanskelig. han har øydelagt mye for meg lever også veldig på meg og de pengene jeg har men samtidig får han hjelp fra nav. Så eg står veldig fast. får aldri alene tid eller noe han spiller mye på samvittigheten min.. Så eg vet ikke hva eg skal gjøre vet bare eg vil ha en baby men føler og jeg ikke kommer til å bli en flink mor:(

Svar

Hei! Det er to ting som jeg opplever som viktig her i dag, og de henger egentlig litt sammen. Jeg vil derfor bruke litt tid på begge to, og jeg anbefaler deg å legge vekk svaret mitt og reflektere litt over det - også lese igjennom det en gang til. For det er viktige ting du tar opp med oss her i dag.

Jeg forstår så inderlig godt ønsket ditt om å bli mamma. Det er det første jeg vil si.

Det er en vits som går sånn:

“Barnet sier: damer trenger å få barn, hvis ikke er hun bare en alenemamma. Den voksne spør: hva betyr det å være alenemamma? Barnet svarer: Det er en dame som er mamma uten ett barn”.

Savnet og ønsket om å få barn kan være stort, og det kan ta mye plass. Spesielt når du har møtt den du gjerne ønsker å få barn med, og har det fint på mange måter.

Samtidig, i måten du beskriver han på, så oppfører han seg nesten som “et barn” iblant selv, og for meg virker han ikke til å være et sted i livet hvor det er bra for verken deg eller han å få et barn til - siden han tar lite ansvar og kanskje ikke alltid følger opp. Dette både gjeldende til seg selv, og det barnet han allerede har.

Fra min side - tror jeg - det er to ting du trenger å gjøre samtidig:

1. annerkjenne i deg selv at du veldig gjerne ønsker barn i fremtiden, og at du forbereder deg til dette.

Og 2. sette grenser i den relasjonen du er i, nå.

Når du sier til deg selv at “jeg forbereder meg til morsrollen” så anerkjenner du også den tiden og energien, samt ønskene og drømmene du vier til det.

Da gir det både et engasjement og en mening.

Kos deg med å glede deg og forberede deg. Les eller se på filmer om barn og barneoppdragelse, drøm deg bort med å se på litt klær, eller sjekk ut litt utstyr.

Det er helt fint å være forberedt til når det der naturlig at det skjer. Men husk at du også skal leve her og nå, og være der du er.

Og der du er nå; så er du gla di han, og vil være med han, samtidig som at han “lever på deg” og ikke viser, per dags dato, at han er klar for mer ansvar og oppfølging.

Her tror jeg det å snakke med han, samt å sette noen grenser kan være til hjelp for dere begge.

Han bør få hjelp av noen, som ikke er deg, til å ta tak i tingene sine.

Si at du bare kan hjelpe til med det og det, og ikke det og det.

Begynn å spare penger til deg selv og egen fremtid, og si til han at du desverre ikke kan hjelpe han lenger økonomisk. Han får penger fra NAV, og det skal holde. Hvis ikke må han og en NAV veileder finne en løsning til det med jobb (for eksempel). Hvis han har helsemessige utfordringer, fysisk eller psykisk, så må han til fastlegen og følges opp der.

Jeg forstår at du som har så mye omsorg i deg og evne til forståelse, og at du kanskje vil synes at dette er vanskelig.

Men senere i livet vil du også måtte sette grenser, og det er helt fint å begynne å gjøre det nå.

Et forhold skal jo gi mer enn det det tar. Hvis ikke så er det ikke noe sunt og balansert.

Tilbake til det om det blir dere eller ikke. Det kan være at når du gir han plass til å ta ansvar for seg og sitt, at han etter en tid vil gjøre det. Det kan ogås være at han ikke vil klare det. Det vet vi ikke ennå.

Uansett, så tenker jeg at hvis det er sånn at det blir dere, og dere ønsker å være sammen i fremtiden, så vil dere nok også oppleve det med barn. Det trenger ikke skje nå, nå.

Til det dere sliter med nå: snakk sammen om det som er vanskelig, og gi hverandre plass til å kunne tenke litt forskjellig ved det. Når man rommer den andre og dens forståelse, kan man også komme nærmere hverandre, og mot en felles forståelse.

Les artiklene under og se om det ikke er noen tips der som kan være til hjelp for dere. Tenk igjennom om dette er han du ønsker å være sammen med, og finn ut av hva som bør endre seg for at dere fortsetter forholdet.

Her er det også du som trenger å endre noe i deg, slik at dynamikken deres blir annerledes. Du må være ivaretagende av deg selv også og det er ikke alltid lett.

Det er helt i orden hvis du finner ut av at dette blir for mye for meg, dette orker jeg ikke. Selv om du er glad i han, så betyr det ikke at du må

Snakk med en fagperson hvis dere trenger det, som hos helsestasjon for ungdom eller familievernkontoret. Jeg tror du også vil ha god nytte av artiklene under.

Her var det mange ting jeg tok opp i dag. Men her var det også snakk om fire liv: ditt, hans, hans barn, og ditt fremtidige barn. Ha alle dere fire i tankene når du tenker og gjør ting fremover. Da vil du se at det viktigste kommer først, og det vil være lettere for deg å ta valg frem mot det som er bra for deg og din fremtid.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt og sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 6.1.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål