Foreldre sa at de skal skilles. Jeg føler det er min skyld.

Hei!

Du forteller om en vanskelig situasjon. Foreldrene dine skal skilles. Og ut i fra det du skriver kan jeg forstå at noe av årsaken er fordi faren din har gjort dumme ting. I tillegg føler du deg slem og skyldig. Det er ikke rart du har det vondt nå. Det er normalt å bli helt overveldet av vonde følelser når man får en slik beskjed som du nå har fått, selv om det kanskje var til det beste for både foreldrene dine og deg.

Det første jeg vil si til deg er at det aldri er barn sin skyld at foreldre skiller seg. Du fortjener ikke å føle deg verken slem eller skyldig for det som har skjedd, for det er ikke ditt ansvar. Voksne har ansvar for sitt eget parforhold og de må klare å kommunisere med hverandre om det som er vanskelig dem i mellom uten å blande inn barna. Jeg håper det kan hjelpe litt for deg å tenke at foreldrene dine klarer og bør å ta ansvar for sine egne følelser, og at de har andre de skal snakke med når de trenger støtte/hjelp til å takle skilsmissen.

Samtidig vil det nok føles utrygt og helt sikkert også trist for deg nå, uansett hvordan situasjonen blir for dere fremover. Mange barn/unge blir også bekymret for fremtiden, for økonomien og for hvordan foreldrene vil få det følelsesmessig med seg selv. De kan ble redde for at foreldrene skal bli lei seg og ensomme. Så alt du kjenner på nå er helt normalt selv om det er vanskelig. Kan det hjelpe å tenke at ting vil roe seg og finne en form med tiden, og at det verste kanskje er akkurat nå?

Det viktige nå er at du snakker med de voksne om det som skjer. Særlig med mamma, hvis det er henne du har et nærmest forhold til. Du trenger å vite hva som vil skje og du trenger å få fortelle til foreldrene dine hvordan du har det og å få spørre om alt du lurer på. Hvis det har skjedd dumme ting mellom deg og pappa så er det også viktig at det kommer frem. Er det noen som vet om dette og som kan hjelpe deg? Hvis du på noen måte føler det utrygt rundt pappa og ikke ønsker kontakt med han så er det viktig at du snakker om det med noen andre. Det er de voksne sitt ansvar å ordne opp nå, og passe på at du har det bra og blir hørt.

Jeg synes at du bør snakke med noen voksne fagpersoner utenom, om det du nå står i. Du kan f.eks gå til helsesykepleier ved skolen din. Et tema som skilsmisse er noe helsesykepleiere snakker masse med ungdommer om. Eller du kan kontakte din lokale helsestasjon for ungdom og be om en prat der. De som jobber på helsestasjon for ungdom er både helsesykepleier og psykolog. Det er gratis å få slik hjelp, det er bare å kontakte dem.

Foreldre som skiller seg og har barn opp til 16 år (jeg vet ikke om du har søsken som er under 16 år?) er også pålagt å gå til mekling på et familievernkontor. Det gjør de for å finne ut av hvordan barna skal bo og hvordan man skal løse de praktiske tingene etter skilsmissen. Hvis det er sånn at du ikke skal bo så mye hos pappa nå, så er det en viktig ting dere kan ta opp på familievernkontoret. Jeg syns du skal be om å få bli med på en samtale der, for dine ønsker skal tas hensyn til før det bestemmes noe. Det er helt vanlig at barna deltar i samtaler på familievernkontoret etter en skilsmisse og det kan være en god hjelp slik at man får snakket om de vanskelige tingene med hjelp fra en nøytral fagperson.

Tenk også etter om du har venner du kan støtte deg litt ekstra på nå, og snakk med dem. Kanskje har du venner som har erfaring med skilte foreldre? De kan ha ekstra viktig posisjon i livet ditt den neste tiden og de kan gi deg både råd og trøst.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler som handler om skilsmisse og hvordan man kan ta godt vare på seg selv. Håper du finner flere tips der. Alt godt til deg, håper ting blir bedre etter hvert som dere finner ut av det praktiske, og får pratet ordentlig sammen. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no