Jeg har funnet en kjæreste i utlandet. Hva gjør jeg?
Jente, 19
Hei! Jeg har vert i Nepal og der har jeg funnet meg en kjæreste. Vi er begge veldig forelsket, men det kan være litt utfordrende når det kommer til kulturforskjeller. Vi vet begge at vi er forskjellige, men vi føler bare det er ment to be. Mange jeg kjenner syns jeg er litt gal som går inn i et forhold med han, spesielt familien min. De sier jeg ikke må stole på han og bla bla bla. Pappa sa jeg heller burde finne meg en norsk mann for kulturforskjellene er for store, men jeg liker han. Det er han jeg vil dele livet mitt med. Jeg har merket at det kommer forskjeller for han snakker veldig mye om hvordan bryllupet vårt skal være. Han sier håper det er greit at min familie vil godta han, og hvis hans familie vil godta meg. Det bare høres ut som noe forskjell. Han er også kristen og ønsker ikke sex før ekteskap og han reagerte også veldig sterkt når jeg la ut et pride flagg på insta. Det er vanskelig, men jeg er vilji til å gjøre alt for han. Har dere ung.no noen tanker?
Svar
Hei! Ja, selvfølgelig har jeg masse tanker, og jeg gleder meg til å dele de med deg.
Så spennende tid du er i nå. Å møte en person du virkelig liker og synes er fin, er en stor ting. Jeg tenker at det er litt av en tur du har hatt i Nepal, og så heldig han er som har møtt deg.
Jeg tenker at du har hørt nok av ting som at det kan være utfordrende, og at du heller bør finne en norsk mann. Hva med å være i det du er i nå, nyte det og se hva som skjer? Så lenge du følger ditt eget kompass, og lytter til hode, hjerte og mage, samt har kloke medmennesker rundt deg, så tror jeg mye er gjort.
Jeg tror vi blir til igjennom historiene. Noen ganger så møter vi vakre mennesker på vår vei, som vi blir ordentlig glad i, også går det ikke. Men da har vi prøvd, og vi har fått oppleve og levd den historien vi så gjerne ønsket skulle ble skrevet, selv om den kanskje tok slutt før vi skulle ønske det. Andre ganger så får vi det til å fungere, og vi fortsetter å skrive historier sammen.
Jeg tror historier er viktige i forhold til å binde oss mennesker sammen, og at dette kan gi oss selv og andre en bedre og bredere forståelse, samt skape en felles plattform.
Når jeg leste spørsmålet ditt så kom jeg på en liten historie fra i dag som jeg gjerne vil dele med deg. Poenget med historien er forskjellen som utgjør forskjellen.
Jeg skulle hjelpe en god venn av meg fra Spania, som har bodd i Norge i mange år, med et dokument. Det vil si å rette opp små feil, og finpusse norsken hans, som gjerne er direkte oversatt fra spansk (noe som ofte ikke blir grammatikalsk riktig). Jeg sendte en melding til han, og skrev at han kunne ringe meg når han hadde tid. Han skrev tilbake “jeg har tid i 10 min”. Jeg svarte “ring da, så rekker vi det”, og han skrev igjen “men jeg kan ringe nå”. - Når vi snakket sammen så sa jeg etter en liten stund at "det var det. Vi får legge på for du skal jo videre." Vennen min skjønte ingenting og svarte: “hva skal jeg gjøre? jeg skal ingenting idag.”
- Vennen min hadde ikke lært seg forskjellen på om og i, og blandet disse to. Han hadde ment at han kunne ringe meg om 10 minutter, og skjønte ikke hvorfor jeg hadde fortet meg i samtalen og ikke hadde tid til han, mens jeg hadde forstått det som at han bare kunne snakke i 10 minutter, og hadde snakket kort og godt om de viktigste tingene.
Dette eksempelet tror jeg kan være med på å danne et bilde på hvordan deres forhold muligens kommer til å være en god stund framover, og kanskje for alltid.
Det er små og store forskjeller i språk, kultur, oppvekst, natur og personlighet som vil være tiltrekkende for dere begge, samtidig som at det kan være noe som driver dere fra hverandre.
Dere må kjenne hverandre så godt, at når den ene sier i men mener om, så forstår dere, eller kan forstå hverandre uten for mye frustrasjon. Eller at man har tålmodighet og nysgjerrighet til å lære seg den andres måte å være på, den andres forståelse, og ikke bry seg så mye om når man tenker eller sier feil.
En liten ting kan bli til en stor ting, eller en liten ting kan utgjøre en stor forskjell, og det kan være utfordrende for dere begge. Samtidig så tror jeg på det når to mennesker som virkelig liker hverandre møtes, og ønsker å bli kjent. Det har jeg stor respekt av.
Mitt tips til dere er å bli ordentlig kjent med hverandre. Snakk sammen, lær dere språket til hverandre, og spør om hva som har vært viktig. Gi hverandre god plass til å fortelle deres fortellinger, og skap noen fortellinger sammen slik at dere har noen referanserammer. Gi deg selv og han tid til å bli kjent, og hold på de tingene som er viktig for deg.
Jeg forstår at det er noen ting han kan ønske seg, slik som bryllup, som er alt for tidlig for deg. Hold på det, og si at det er slik for deg at det er for tidlig, men at det er hyggelig at han drømmer om dere to i framtiden. Gi hverandre plass til å være dere selv, og følg hverandre der dere er. Så må jeg være litt streng også, og si at det er super viktig at du holder på dine verdier, dine drømmer, og dine mål. Støtt deg til familien eller en fagperson, og ha noen å snakke med når ting blir vanskelig.
Husk på det han sier, se på hva han gjør, og lær deg å skille mellom hva som er små og ubetydelige forskjeller og hva som er store og avgjørende forskjeller.
Det kan ha mye å si.
Så vil dere ofte ha misforståelser med" i og om", slik som meg og min gode venn. Det er helt i orden. Kjærligheten, vennskapet og nysgjerrigheten bryr seg ikke om det. Men det er lov til å synes at det er litt slitsomt i blant. Det gjør i hvert fall jeg.
Ønsker dere alt godt og lykke til!
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 30.10.2023
Oppdatert: 31.10.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


