Jeg elsker han, men det er ting jeg har båret på en stund...

Hei! Jeg tenker at det er fint at du er så ærlig med deg selv, og meg, i beskrivelsen av det du har båret på.

For meg er det den første setningen som egentlig veier tyngst, og det er at du har båret på det en stund.

Altså her er det noe du har kjent på over tid, som “ikke stemmer”. Eller som du er redd for at “ikke stemmer”. Denne følelsen tenker jeg at du skal lytte til.

Så er spørsmålet om man kan kategorisere det inn i de andre tingene du beskriver her?

Jeg tenker at det høres ikke noe godt ut å ha det sånn, at du føler at han ikke tror på deg, og at temaer som religion, historie og samfunn blir kronglete å snakke om.

Det å føle at man er åpen og ærlig, og da blir møtt med kritikk, er ikke noe god følelse. Jeg tenker at dette er noe å ta inn over seg. - For det er jo mange samtaler i livet som er om temaer som er aktuelle for oss. Og de må man kunne få snakke fritt om, utifra sin egen forståelse, samtidig som at man er åpen og nysgjerrig på den andres forsteålse.

Og som du selv skriver, så er det du som gjør mange av tingene, og ikke han. SÅ... jeg lurer på om det kanskje er en liten ubalanse på “kjærlighetskontoen” hvis jeg ikke tar helt feil?

Den kan rettes opp igjen, men da må det ofte vilje og handling, og de to kombinert, til for å gjøre det. Og inni denne kombinasjonen, en god dose bevissthet også, faktisk.

Og det er her spørsmålet mitt til deg blir: tror du at dere deler tilgangen til en forståelse av den andres bevissthet?

Altså en forståelse av hva den andre tenker, føler, mener, sier, og handler? Eller en egen tolkning av denne forståelsen?

For det virker som på meg, men her famler jeg i blinde, at han ikke helt viser forståelse eller det å være imøtekommende til deg og dine verdier og holdninger iblant? Og kanskje også her manglende kontakt med sine egne tanker og følelser, eller manglende kontakt med dine tanker og følelser? Stemmer det?

Sånn ut ifra det du har skrevet her nå, så tenker jeg at forholdet er litt på minus siden, og at det bør være noen grundige samtaler eller gjennomtenkte holdningsendringer for at du skal ha det godt i forholdet. Slik jeg oppfatter spørsmålet ditt.

Men det kan også være at det ikke er så stor del av forholdet, det du beskriver nå, og at det er andre ting som føles bra?

Fra min side så foreslår jeg at du snakker med noen som du er trygg på og stoler på, som helsestasjon for ungdom, en klok voksen eller chatten under?

Dere kan også ta kontakt med familievernkontoret og oppsøke de - det er en mulighet.

Tilslutt vil jeg si at artiklene under kan være til hjelp for deg, spesielt med tanke på å sortere hva som er “på pluss” siden, og hva som er på “minus siden”. Etter at du har lest disse, og kanskje skrevet litt med unge relasjoner, så tenker jeg at du kan ta en prat med han. Men da bør du ha tenkt igjennom hva som er viktig for deg først, og hvordan du skal formidle det.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.