Hvordan skal jeg fortelle at foreldrene ikke vet om han?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller det du bærer på. Det må ha vært ganske vanskelig, kan jeg tenke meg, å bære rundt på noe sånt. Når jeg leser spørsmålet ditt, så tenker jeg at det er flere grunner til at du har valgt å holde det hemmelig.

Hva sier vennene dine, og de rundt deg som kjenner deg? Har de noen gode innspill eller tanker? Er det noen du kan snakke med, som du er trygg på og stoler på, rundt deg? Slik at du ikke blir så alene om dette?

- Nå er du ikke alene, jeg og vi på ung.no er her med deg, men noen ganger er det godt å snakke med noen som kjenner oss. Om du heller vil snakke med noen som ikke kjenner deg, så kan unge relasjoner (se under) være til hjelp.

Når det gjelder hva du kan si til ham så vil jeg hjelpe deg så godt jeg kan. Her er noen setninger fra min side, som kan være muligheter:

“Hei. Det er noe jeg har båret på i lang tid, som jeg gjerne ønsker å dele med deg. Det er litt vanskelig for meg, så jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg vil gjerne fortelle deg det på en god måte, en måte som gjør at du ikke føler deg såret og lei deg - for det handler ikke om deg. Det er viktig for meg at du vet at det handler om meg, min livssituasjon og min relasjon til mine foreldre som har ført til at jeg har gjort det slik.

Da vi ble sammen, var jeg redd for å fortelle foreldrene mine det. Dette fordi… (her kan du si noe hvis du vil, men du trenger ikke). Etter som tiden gikk, så gikk ikke denne redselen bort, selv om vi to hadde det fint. Da ble det til at jeg ikke fortalte om deg og meg hjemme, men at jeg holdt oss to atskilt.

Jeg vet at du gjerne vil treffe dem og er nysgjerrige på dem, og det skjønner jeg godt. Jeg er glad for at du ønsker det, og at du vil være en del av mitt liv. Jeg setter stor pris på det, og det vi deler sammen (eller noe lignende).

Nå kan det være at dette kommer litt overraskende på deg, og det skjønner jeg godt. Jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert hvis det hadde vært omvendt, men nå er det sånn. Jeg vil også at du skal vite at jeg har hatt mine grunner (her kan du dele de hvis du vil, men du trenger ikke), og at du betyr like mye for meg som du alltid har gjort."

Hva tenker du om noe sånt? Nå er det jeg som har skrevet det med mine ord, så du må gjøre det om til ditt. Jeg tror det viktigste er at du får fram din side, og at du gir ham et innblikk i hvordan du har det hjemme. Da tror jeg han vil forstå også.

Vi mennesker kan forstå det aller meste, så lenge det ikke er noe som kritiserer oss selv, eller går i mot oss som person.

Vi har også noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg. Som nevnt tidligere kan det være greit å snakke med noen. Her kan også en fagperson være til hjelp som helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.