Føler meg veldig avhengig av kjæresten min og liker ikke å være atskilt.

Jente, 19

hei, kjæresten min og jeg har vært sammen i 2 år og bor sammen nå. jeg merker at jeg er veldig avhengig av han. Jeg ønsker å være med han hele tiden og blir oppriktig lei meg når vi ikke er sammen. savner han veldig. Jeg har også en slags sjalusi følelse hver gang han er med kompiser eller gjør ting uten meg. Ikke sånn sjalu at jeg må vite hva han skal og hvem han er med. men sjalu fordi vi ikke opplever ting sammen og er redd for at han kanskje har det bedre uten meg. jeg er ikke der til å oppleve det med han. er åpen om dette med han, at jeg syns det er vanskelig. og han forstår men vi kan ikke fortsette at det skal være vanskelig for han å være sosial på min bekostning. Hvordan skal jeg jobbe med dette? og kanskje bedre hvordan kan vi håndtere dette sammen. Vi har allerede hatt 1år med langdistanse. Mvh girl in need

Svar

Hei

Det høres ut som om du er veldig knyttet til kjæresten din og det er jo fint. Samtidig er det veldig viktig at dere kan gjøre ting hver for dere, begge to.

Slik du beskriver at du er så avhengig av en annen person, og å bli oppriktig lei seg når dere ikke er sammen, kan føles som om du mister litt kontroll. Det er en vanskelig følelse, og den gjør ofte at man begynner å tvile på seg selv, eller lurer på om man er "for mye". Og det er du ikke. Du prøver bare å finne balansen.

Det du beskriver som sjalusi virker ikke som klassisk mistenksomhet eller kontrollbehov fra din side. Det høres mer som en sorg over at du ikke får være med og dele opplevelsene hans. En slags «jeg vil også være med»–følelse. Og kanskje også en liten frykt for at han har det bedre uten deg når han gjør ting alene. Den følelsen kan være ganske vond, selv om man vet at det ikke nødvendigvis er sant.

Det er veldig bra at du er åpen med han om hvordan du har det, og at han forstår. Det sier mye om forholdet deres. Men det er også helt riktig det du sier, at det ikke skal være sånn at hans sosiale liv går på bekostning av deg. Det kan dere jobbe med sammen.

For deg kan det kanskje hjelpe å finne litt mer ro i deg selv, og styrke følelsen av at du er trygg også når dere ikke er sammen. Det handler ikke om å trekke deg unna eller bli kald, men om å venne deg til å gjøre noe som er fint for deg. Det kan være små ting som å treffe en venn, trene, se en serie, gå en tur, høre en podcast. Ting som gjør at du kjenner at du også har ditt liv. Ikke som en distanse fra han, men som en trygg base i deg.

Og dere to kan gjerne lage små avtaler som gjør overgangen lettere når han skal noe alene. Det kan være en koselig melding før han drar, eller at dere planlegger noe hyggelig å gjøre sammen dagen etter. Da vet du at du ikke «mister» noe – du bare venter litt på det. Og kanskje det gir rom for deg til å gjøre noe for deg selv også.

Håper dette var til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 1.7.2025