Jeg er ikke med på buss etter hans ønske, men han er med på russebuss!

Hei! Så fint at du skrev inn til oss, og forteller hvordan du har det. Nå har helgen vært, og jeg er spent på hvordan det har vært for deg. Du skal ikke ha det sånn at du er stressa hjemme når han er på fest.

TIl spørsmålet ditt, så er det ogås en ting som jeg la merke til her: du velger bort å være på buss, fordi han ikke ønsket det - men han er på buss selv. Det syntes jeg hørtes litt rart ut i mine ører. Hva tenker du til det? Hvordan er det for deg?

- Nå forstår jeg det slik at du koser deg med din jentegjeng og det er supert, men jeg tenker her at det skal være likt for der begge i relasjonen tenker jeg. Eller hva tenker du? Nå er jeg direkte her, men det er en ting jeg la merke til som jeg tror kan være greit at dere to kanskje snakker litt om. Kan det være noe å snakke om tror du?

Til det med sjalusi og mistenksomhet så er det ikke så rart at du kjenner på det, tenker jeg.

Noen har det som en del av sin personlighet; at de kan være litt sjalu eller redde for å miste partneren. Da kan de ofte trenge å jobbe litt med det for å få det bedre både i forholdet, og med seg selv.

Andre ganger har man en partner som oppfører seg på en måte som gjør at man bør være sjalu og mistenksom. I ditt tilfelle skriver du at det har vært tillitsbrudd tidligere, og da er det ikke rart at du kan kjenne på disse følelsene.

Når det gjelder hva du selv kan gjøre, så tenker jeg at det er greit at dere begge to snakker om hva man kan forvente seg av seg selv og den andre i et forhold. Så kan dere også snakke litt om hva som plager dere i forholdet, og gjerne snakke litt om det å være sjalu og mistenksom.

Til hvordan du kan lære deg å være mindre sjalu, så tror jeg det beste er å fokusere på det gode dere deler sammen, og tenke at det er det som betyr noe.

Hvorfor du liker han og han liker deg: Hva er det som er bra i forholdet? Hva er det du gleder deg over? Hva er grunnene til at du kan stole på han? Så bør du gå i deg selv: Og hva kan du kontrollere og ikke kontrollere? Hvilke tanker skal jeg styres av? Hvordan skal jeg ha det i mitt liv? Hva er viktig for meg? Her kan du også si: jeg gjør så godt jeg kan. Jeg er mer enn bra nok. Kjæresten min liker meg for den jeg er. Jeg velger å stole på han.

Å bygge opp selvtillit og selvfølelse kan være en god ting, samt være åpen med kjæresten om redslene dine. Da kan han også forstå deg bedre, og kanskje også være det for deg.

Jeg foreslår at man snakker litt om det, også lar man det ligge. Hvis man gir det for mye oppmerksomhet så kan redselen vokse, selv om det ikke er noen grunn til at den skal vokse. Da er det heller bedre at dere fokuserer på dere to, hva som er bra som dere deler sammen og hvordan dere kan fortsette å ha det fint.

Gjerne snakk med noen så du ikke er alene om det. Her foreslår jeg helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller chatten under.

Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.