Er det vanlig å ville gjøre det slutt med kjæresten når man krangler?

Hei! Så reflektert du er når du skriver til oss! Takk for dine ord og tanker, det fikk meg også til å tenke.

Jeg vil svare deg i dag fra litt forskjellige vinkler, så kan du se om det er noe som "stemmer for deg" og din situasjon. Fra min side så tenker jeg at det kan være litt av begge deler, så det er ikke noe fasit svar.

Mitt første svar er: nei, men jeg skal utdype det - så jeg havner på en kanskje. Det er ikke vanlig å tenke at man ønsker å gjøre det slutt med kjæresten. Man kan gjerne tenke at "man ønsker å gjøre slutt på krangelen" og få det fint igjen. Eller man kan være lei av å havne i gamle mønstre, eller bli lei seg og såret.

Men å tenke når man krangler at man ønsker å gjøre det slutt, det tenker jeg er et tegn som du bør utforske nærmere. Det kan du gjøre ved hjelp av artiklene under.

Når vi krangler så er det gjerne om noe som er viktig for oss. Kanskje misforstår vi litt, kanskje havner vi i forsvar fort, eller så har vi eller det andre et usunt mønster som spiller inn når man krangler. Da kan det være annerledes og gjøre situasjonen annerledes. Men i bunn og grunn er det gjerne noe som er viktig for oss, enten det vi krangler om, eller noe som ligger "bak" det vi krangler om.

Men i bunn og grunn er det noe som er viktig for oss. Hvis man krangler mye, så er det enten den samme tingen, eller de samme temaene, som tas opp, og det kan føre til at vi føler avstand fra oss selv, den andre eller forholdet.

Å krangle er rett og slett under stressede omstendigheter, og er ikke sunt i lengden.

Det er jo sånn at et par vil jo ha ting man er uenige om, små og store ting. Spørsmålet er om man kommer unna det? Kan man endre på det og få det bedre? Eller er det "uforenelige forskjeller" som det gjerne står i skilsmisse søknader i USA.

Det som bekymrer meg, er ikke hvorvidt om dere er uenige, for det er OK, men det er det at dere kan si stygge ting til hverandre. Den delen syns jeg ikke er så bra. Spørsmålet er da: mener dere det? Eller det "bare" noe man sier? For hvis man mener det, da syns jeg ikke at det er bra at man fortsetter å være sammen med noen man tenker eller sier stykke ting til eller om. Hvis dere ikke mener det, så sier jeg til dere begge to: stopp med det. Nå!

Til det andre du skriver, om at dere har vært veldig forelsket, og at han viste at han ville forplikte seg til deg fort og tidlig, det skjønner jeg var en stor kjærlighetserklæring. Når den ikke blir fulgt opp, så er det klart at det er leit og at man da kan bli usikker. Spørsmålet mitt er da: er det en større avstand mellom dere nå - pga man er usikker? Eller er det noe annet som skaper den?

Jeg tror det kan være godt å snakke med noen. Nå har du skrevet inn til oss,og det er veldig bra, men jeg tror det hadde vært godt å snakke med noen andre også. Her foreslår jeg chatten under, helsestasjon for ungdom og en klok voksen.

Til slutt foreslår jeg at du kikker litt på artiklene jeg har lagt ved, og "sjekker ut" om det er et sunt og godt forhold for deg å være i eller ikke. På den måten kan du hjelpe deg selv med å stå litt mer stødig i hvordan du ønsker å ha det og gjøre det videre, og hvordan du ønsker å leve. Når du gjør det kan det bli lettere å inkludere han inn i det, slik at dere kanskje finner frem til et felles ståsted igjen.

Jeg vet jeg er litt streng her i dag, men jeg håper du ser omtanken som skinner mellom linjene. Jeg ønsker deg og dere alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.