Jeg vil virkelig at det skal bli oss, men hvordan skal vi slutte å krangle?

Hei!

Jeg forstår at dette er utfordrende for dere. Jeg opplever at du både er klok og reflektert i det du skriver til oss.Jeg er enig med deg i at jeg syns 5 ganger i uken er mye. Det er nesten hver dag. Her tror jeg dere begge to bør bli mer “ooops” på det - at nå havner vi i en diskusjon, og se om dere ikke kan klare å stoppe den tidligere. Gjeldende hvordan dere kan få det bedre så har jeg følgende innspill:

1. Lag en oversikt for deg selv; hva er utfordringene deres. Når skjer det at dere begynner å krangle. Hva kan være din rolle i det og hva opplever du er hans rolle?

- Snakk med han om det du har skrevet her til oss: spørsmål, sjalusi, ikke føler seg interessant, og pirking. Er det noe mer du gjør? Er det noe mer han gjør? Begynn med en samtale, hvor dere snakker om det som er viktigst, og haster mest.

Så begynner dere med det. Her kan dere også få hjelp av artiklene under.

Man trenger ofte flere samtaler, over tid. Det trenger ikke være så alvorlige eller lange samtaler, men heller litt mer oppdateringer i hvordan ting er i kommunikasjonen mellom dere. Fortell åpent og ærlig hva du synes er utfordrende mellom dere. Hva er dine forslag til løsninger?

2. Noen personer liker å lage eller lager dramatikk eller "spenninger" selv om de ikke mener det. - Dette kan være flere grunner til at de gjør. Ofte så handler det om dem, og noe de bærer på inni seg. Her kan det også være at det er noe eller noen som trigger noe i dem. Når dette skjer så kan man gjøre dem oppmerksom på det, eller måtte ta ansvar for å stoppe det selv. Finn ut om det å diskutere er en måte å vise at man bryr seg på, eller om det er unødvendig utløp for frustrasjon.

Her er eksempler du kan si: " Nå opplever jeg at det du snakker om ikke handler om meg og deg eller meg. Jeg vil derfor ikke gå inn på dette". "Når du sier slik så føler jeg at du misforstår--- jeg mener dette. Hvis du er uenig med meg er det helt greit, men jeg håper at du kan respektere mine meninger også." " Jeg kan dessverre ikke snakke med deg mer med deg om dette nå, hvis du skal fortsette slik du gjør nå".3. Du kan også tenke at når det blir vanskelig og dramatikk, at du velger å "zoome ut". Her kan du også prøve å se situasjonen i flere perspektiv: Hvordan hadde dette vært om jeg tok meg nær av det? Hvordan hadde det vært hvis jeg lot være? Hvordan hadde det vært hvis en fremmed kom inn og så på dette? Hadde den personen opplevd det på samme måte? Hva er hans perspektiv? Hva tenker jeg? Når man stiller spørsmål eller snur situasjonen, så kan man også oppleve flere sider av saken eller perspektiv.

4. Snakk med noen! Du og kjæresten din kan få hjelp til å få det bedre sammen. Her foreslår jeg helsestasjon for ungdom eller familievernkontoret. Her kan dere gå gratis, sammen eller hver for dere og få hjelp fra noen utenforstående.5. Bli mer kjent med kjæresten din: Gjør nye ting sammen, snakk om nye temaer eller lær hverandre bedre å kjenne. Når man ser en person man kjenner godt med nye øyne eller fra en annen vinkel så lærer man hverandre å kjenne på en annen måte, som kan føre en nærmere sammen. Visualiser hvordan det hadde vært å være sammen med han over lengre tid. Hvordan ønsker du at det skal oppleves for deg?

6. Når du er usikker spør deg selv:Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?Er det noe annet enn det jeg trodde?Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? Ha det fint og kose meg med han?

7. Ta vare på deg selv og gjør gode valg for deg selv. Alt er ikke alltid tipp topp, tommel opp, og det er helt fint. Så lenge man har det bra sammen, har et sunt og godt forhold og vil være sammen så er det fint. Hvis det er slik at man ikke har det noe bra i forholdet, så er det også viktig at man gjør noe med dette. Ikke vær redd for å stå opp for deg selv, og det du føler er riktig.

Til slutt vil jeg si at jeg forstår at du gjerne ønsker at det skal bli dere. Men jeg håper for deg og dere at du ønsker at det skal være mer harmonisk først, før dere tenker frem om mange mange år. Noen par klarer å komme seg dit, mens andre kjenner at "dette er for mye". Til hvordan det blir mellom dere, så tenker jeg ett steg av gangen - også ser du hvordan det blir.

Håper noe av dette var til hjelp. Les artiklene under, de kan hjelpe deg!

Ønsker deg og dere alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.