Jeg strever med å identifisere positive følelser.

Jente, 18

Hei! Jeg strever veldig med å klare å identifisere positive følelser. Jeg klarer å kjenne på tristhet, irritasjon, uro o.l., men klarer ikke å gjenkjenne glede eller tilfredsstillelse, i stedet føler jeg meg ofte bare «tom» innvendig. Er det dette som er glede, eller hvordan kan jeg vite når jeg eventuelt føler meg glad? Føler meg veldig forvirret over følelsene mine, har gjort dette lenge, og føler derfor ofte at jeg bare overdriver og skaper problemer som ikke er der. Har akkurat begynt å gå til psykolog hos DPS, men strever veldig med å klare å forklare problemene mine der, og er redd for at jeg ikke kommer til å få beholde plassen min etter utredning. Jeg kutter meg selv også, men aldri så dypt at jeg har måttet dra til sykehus, så er redd for at jeg ikke vil bli tatt seriøst om jeg forteller om dette. Er også redd for hva som kan skje om jeg forteller det. Beklager hvis det ble et litt rotete spørsmål, synes dette er vanskelig å snakke om.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det.

Du skriver at du strever med å identifisere/kjenne på positive følelser - du er ikke alene om å ha det slik!

Vi mennesker er forskjellige når det gjelder hvordan vi opplever ulike følelser og også hvordan vi viser ulike følelser til andre. Hvordan vi opplever ulike følelser og hvorvidt vi tør å vise dem til andre avhenger også av hvordan vi har blitt møtt av andre tidligere når vi har vist følelser.

For eksempel er det slik at dersom vi gjentatte ganger har blitt møtt med sinne når vi har vist tristhet kan vi føle skam når vi er triste.

Følelser signaliserer behov, både ovenfor oss selv og andre. Når vi er triste har vi behov for trøst, når vi er sinte har vi behov for å sette grenser.

Følelser kan også dekke over andre følelser. For eksempel kan man egentlig kjenne seg trist, mens denne tristheten kommer ut som sinne. Det som ofte skjer da er at andre mennesker trekker seg unna - vi får ikke det vi har behov for, nemlig trøst.

Jeg synes du får frem hvordan du har det på en veldig god måte i det du skriver her. Derfor vil jeg råde deg til å vise det du har skrevet til oss til behandleren din på DPS. Det er også viktig at du forteller om selvskadingen til behandleren din. Selvskading er et tegn på at man har det vanskelig og det er viktig å ta dette på alvor.

Mitt råd til deg er altså at du viser behandleren din det du har skrevet til oss her.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til videre.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 22.10.2021