Jeg blir sendt på avlastning, men jeg ønsker ikke det selv

Hei!

Vi er flere som svarer deg her.

Juristen svarer:

Du har rett til å bli hørt i saker som handler om deg. Dette følger både av barnelova § 31 og Grunnloven § 104. Mammaen din skal gi deg informasjon og la deg si din mening før hun tar avgjørelser som påvirker deg. Din mening skal vektlegges etter din alder og modenhet. Siden du er 17 år og snart myndig, skal det i utgangspunktet legges stor vekt på hva du mener.

Samtidig betyr ikke dette nødvendigvis at du kan bestemme om du skal dra på avlastning eller ikke. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at du har avlastning, eller om ordningen er organisert gjennom kommunen, barnevernet eller om det er en privat løsning.

Det kan være ulike grunner til at mammaen din har en ordning der du drar på avlastning mens broren din er hos pappaen deres. Jeg forstår likevel godt at det oppleves urettferdig, særlig når du ikke trives på avlastningen og ikke føler deg trygg der.

Jeg anbefaler deg å snakke med mammaen din om hvordan du har det, og forklare hvorfor du ikke ønsker å dra dit. Fortell henne konkret hva som gjør at du føler deg utrygg og hvordan situasjonen påvirker deg. Dersom du opplever at du ikke blir hørt, kan du også snakke med en annen voksen du stoler på, for eksempel helsesykepleier, lærer eller en saksbehandler i barnevernet.

Familieterapeuten svarer:

Du har rett til å si hva du mener, og din mening skal bli hørt. Dette står det om blant annet i barneloven. Jeg tenker også at en ordning med avlastning bør være bra for deg. Det er viktig at det kjennes trygt for deg.

Jeg tenker at du bør snakke med moren din om hva du ønsker. Fortell henne at det ikke kjennes trygt der du er på avlastning.

Hvis det er noen som er ansvarlig for avlastningstilbudet, så kan du også snakke med dem. Ofte er det kommunen eller barnevernstjenesten som har ansvar for ordninger som dette. Det er veldig viktig at de får vite hvordan du opplever det, og spesielt det at det ikke kjennes trygt.

Dere som familie bør snakke sammen om hvordan dere kan ha det fremover.

Jeg forstår godt at det oppleves urettferdig at broren din får bestemme mer over seg selv enn deg. I mange familier blir gjerne de yngste barna tatt litt ekstra hensyn til. Denne forskjellen kan være sårende, og dere bør begge to bli hørt i saker som angår dere. Det er viktig å huske på at det ikke er broren din sin feil at ting er vanskelig i familien. Men dette gjør det jo ekstra viktig at du også kan si meningen din, og at de voksne også tenker på deg.

Husk at hvis du er i noen vanskelige situasjoner så kan du alltid ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.

Hilsen juristen, ung.no

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no