Jeg lurer på om jeg har et alkoholproblem, har dere noen tips?

Forskerne er ikke fullstendig enige om hva en skal kalle et problematisk forhold til alkohol. En ting er hvor mye man drikker, og en annen ting er jo spørsmålet om avhengighet/alkoholisme. Vi kan se på mengde først, så skadelig bruk, og avhengighet/alkoholisme til slutt.

Skadelig mengde.
Alkoholkonsum angis i standardenheter (SE), hvor 1 SE tilsvarer ca. 12,8g ren alkohol (noe som igjen tilsvarer for eksempel én flaske pils, ett glass vin eller én drink med sprit). Et regelmessig konsum på mer enn 7-14 SE per uke for kvinner anses som potensielt skadelig med hensyn til de fleste alkoholrelaterte problemer og lidelser.

Skadelig bruk.
Et noe svakere begrep enn avhengighet/alkoholisme (se under), er det man kaller "skadelig bruk." Da er det ikke snakk om avhengighet, men et slags forstadium. For å kalle noe skadelig bruk trengs bare ett kriterium, og det er at personen fortsetter bruken til tross for åpenbare, negative konsekvenser.

Avhengighet/alkoholisme
Det å drikke mer enn man har tenkt, er ikke i seg selv nok til å si at man har et alkoholproblem. Men det er allikevel ett av kriteriene for det man kaller "alkoholavhengighet." Ifølge et mye brukt diagnoseverktøy, DSM-IV, foreligger ("dependece") hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder. 

De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold: 
1. Toleranseøkning. Man må ha mer alkohol for å oppnå den samme virkningen. 
2. Abstinenssymptomer. Man føler fysisk og psykisk ubehag ved avhold. 

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egne planer og intensjoner: 
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt. Planen er kanskje å ta to øl, men det ender med tolv. 
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det. 

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv: 
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet. 

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren: 
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter. 
7. Bruken fortsetter på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger
 

Det finnes ingen trylleformularer for å begrense drikkingen, men her kommer noen råd:

1. Planlegg før du skal drikke. Tenk gjennom hvor mye du vil drikke og hva du vil drikke, og forsøk å hold deg til det.

2. Tenk gjennom hvilke situasjoner som gjør at du drikker for mye: er det spesielle steder? Er det sammen med spesielle fok? Er det på spesielle dager? Når du er godt humør? Når du er dårlig humør? Når du er lei deg? Når du er glad?

3. Be om hjelp fra noen du stoler på! Du kan feks si "denne helgen vil jeg ikke drikke, kan du hjelpe meg med det?"

Andre tips:

• Stiftelsen Bergensklinikkene har en egen internettside for tester og selvhjelpsprogrammer. Bruken av testene og selvhjelpsprogrammene skjer helt anonymt på Internettet. Selvhjelpsprogrammene er beregnet for personer med milde til moderate alkoholproblemer. Du finner testene her, og selvhjelpsprogrammene her.
• Det går an å øve seg på å bruke alkohol slik du selv egentlig ønsker, nemlig å oppnå den gode følelsen når du drikker, og ikke drikke mer eller oftere enn du selv ønsker. Det kan hende du kan ha nytte av å kikke litt på en bok vi kjenner til. Den heter Alkohol og livsstil -Strategier for moderasjon, og er skrevet av en psykolog som heter Fanny Duckert. Biblioteket til SIRUS har sannsynligvis den, om du vil låne den. De sender også bøker i posten.
• Poliklinikk. Om du føler at dette er noe du trenger å snakke med noen om, kan din fastlege henvise deg til en ruspoliklinikk eller en psykolog for samtaler.