Hvorfor er alkohol farlig?

Alkohol i små mengder er ikke nødvendigvis så farlig for voksne mennesker. Det er først og fremst ved store og/eller hyppige inntak at indre organer kan ta skade av det.Skadene som alkoholen gir deles inn i to hovedkategorier; akutte virkninger og langtidsvirkninger.

Akutte virkninger:

Akutte virkninger er direkte eller indirekte konsekvenser av at en  i beruset tilstand skader seg selv eller omgivelsene. I følge ny forskning kan folk som drikker seg veldig fulle påføre hjernen store skader på kort tid, uten langvarig alkoholmisbruk. Det har lenge vært antatt at skader på hjernen kun kan oppstå etter lengre tids alkoholmisbruk.

Langtidsvirkninger:

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer for eksempel 1 glass vin eller 1 drink). For gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret. Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker.
Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene vil forsvinne dersom man er avholdende noen uker. Ved meget langvarig bruk kan man derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.