Hei
Det du beskriver høres ikke greit ut. Du kjenner mammaen din godt. Hvis du merker at hun drikker mer enn vanlig og hvis hun endrer oppførsel når hun drikker, er det grunn nok til å ta affære. Mammas oppførsel mot pappa og f.eks det at hun sovner med et vinglass i hånda når hun er alene hjemme med deg, får meg til å til å bli bekymra.
Det høres ikke ut som at mammaen din har det noe bra nå. Hvis mamma er mye sint på pappa og kjefter mer enn normalt høres det ut som hun har det vanskelig i sitt voksenliv, enten det er på grunn av en konflikt mellom henne og pappa, eller det er andre ting hun strever med (f.eks noe på jobben, helsa, økonomien, eller noe annet som skaper stress). Når foreldre får store vanskeligheter i livet, går de gjerne litt inn i sin egen "boble", og glemmer å ta hensyn til barna. Å begynne å drikke kan være en strategi for å takle det som er vanskelig. Men trolig glemmer mammaen din hvordan det er for deg å være sammen med henne når hun drikker.
Jeg skjønner godt at dette er noe som er vanskelig for deg å snakke med andre om. Når en forelder drikker for mye og oppfører seg annerledes enn de pleier, kan det for barna oppleves som skummelt og utrygt men også flaut, slik at man ikke tør å si noe til andre om det. Men dette er ikke noe du skal gå med alene og det er bra at du tar kontakt med oss for å finne ut hva du kan gjøre.
Og det du skal starte med å gjøre er å snakke med en annen voksen!
Noen føler det som om de svikter foreldrene sine hvis de snakker med noen om problemene hjemme. Jeg vet ikke om du føler det sånn? Men husk at det å si ifra er ikke å sladre. Kanskje kan du starte med å snakke med pappa om det du ser og opplever? Er pappa en som er god å prate med for deg og som vil ta dette på alvor? Tror du han også merker at mamma har endret seg og at hun drikker for mye? Si til pappa hvordan du har opplevd den siste tiden og at du ikke vil at dette skal fortsette. Husk at det er DIN opplevelse som bestemmer om dette er et problem eller ikke. Hvis du blir utrygg og syns ting er ubehagelig, skal du bli tatt på alvor uansett hvordan foreldrene dine tenker om det. Det er f.eks ikke greit at mamma eller pappa svarer deg med "..ja ja men det er jo ikke så alvorlig heller da.." eller "Ikke lag noe stor greie av dette.." eller lignende. Hvis du syns situasjonen hjemme er ubehagelig, så er den det!
Jeg håper du vil oppleve å bli hørt om du er så modig at du sier ifra. Det kan hende at pappa kan ta ansvar for å prate med mamma om dine opplevelser hvis du syns det er vanskelig å si det rett til henne. Men mamma trenger å høre at du merker at hun har endret seg og at du syns dette er ubehagelig. Mamma kan få hjelp til å finne bedre strategier enn å drikke alkohol, for å takle det som er vanskelig. Det er mamma sitt ansvar å ta i mot hjelp.
Hvis du ikke vil snakke med pappa bør du kontakte en annen voksen du stoler på. En som er god til å lytte og forstå. Det kan for eksempel være helsesøster, en lærer eller et annet familiemedlem du liker godt. Det skal være en voksen som ikke vil snakke stygt om moren din, uansett! Les mer i denne fine artikkelen vi har laget, som har oversikt over ulike hjelpetjenester der du kan ta kontakt. Der er det link til ulike chatter, telefontjenester og andre ting. Flere av stedene kan du være anonym om du ønsker det.
Til slutt vil jeg bare minne deg på at alle foreldre elsker sine barn, og vil gjerne gjøre det så godt for dem som mulig. Noen foreldre har bare vanskelig for å være foreldre fordi ting i livet har blitt strevsomt. Og dermed har de blitt avhengige av alkohol for å takle det. Det er ikke noe de alltid selv har bestemt eller har kontroll over. Men de kan få hjelp til å komme ut av det.
Nå har du tatt din del av ansvaret. Du har sagt ifra til noen. Jeg håper du opplever å bli hørt og forstått, og at mamma ser alvoret i situasjonen og klarer å søke hjelp for å få det bedre med seg selv så hun slutter å drikke. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten
