Utsatt for vold av fosterfar, krangler med fostermor og har det ikke bra

Jente, 14

hei jeg sente spørsmål men det virket ikke som at dere forstå det. Jeg har ikke hatt det bra på flere år det har vært værst de 2 siste årene men jeg har slitt i 3 år. Jeg har hatt selvmordstanker og forsøk og selvskader. Jeg har ikke motivasjon for leve. det er kaos i hode mitt jeg klarer ikke å være meg selv jeg får panikkannfall ofte jeg er sinna ofte og lei meg vær dag det påvirker hverdagen min. Jeg fikk som svar at det jeg har er normale følelser man må gå i gjennom i livet men det er ille jeg bor i fosterhjem og jeg krangler med fostermoren min veldig ofte og når jeg er sur sier jeg ting jeg angrer på men jeg er ute i kontroll og gjør ting som ikke er brae valg og jeg har dager som er veldig emosjonelle og depresive. Jeg har ikke hatt en bra barndom Fosterfaren min var abusive han kjeftet og slo i huset. får noen år siden døde han og pappaen min. jeg har traumer da jeg var mindre var jeg så redd fosterfaren min når han kom uventet på besøk hos meg og var voldelig jeg spøy ogskalv

Hei,

Så vondt å høre historien din! Du har opplevd mye skremmende som har satt dype spor hos deg og som mest sannsynlig påvirker deg i stor grad.

Du beskriver selvmordstanker, selvskading, selvmordsforsøk, panikanfall og mye sinne. Jeg blir bekymret når jeg leser det du skriver og blir veldig opptatt av at du må få ordentlig hjelp.

Jeg vet ikke om du har fått noe hjelp tidligere og hva slags hjelp det eventuelt har vært. Jeg synes at det blir veldig viktig at du snakker med barneverntjenesten om det du skriver her. Det er veldig viktig at de vet det du har vært utsatt for og hvordan du har det i dag. De har mulighet til å henvise deg til BUP for utredning og behandling. Det er viktig at du får bearbeidet det du har opplevd på en god måte, slik at disse erfaringene ikke fortsetter å stå som åpne sår.

Det er også viktig at du forteller til barneverntjenesten at du krangler mye med fostermoren din. Slik at de kan hjelpe dere med at dette skal bli bedre.

Jeg vet ikke om du har en kontaktperson du kan ringe i barnevernet? Hvis ikke kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. Så vil de hjelpe deg videre.

Ved påtrengende tanker om å ta ditt eget liv ringer du legevakten på 116 117. Ved akutte situasjoner ringer du medisinsk nødhjelp på 113.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 1.3.2026