Hvordan håndtere savnet etter barndommen og følelsen av nostalgi?

Hei gutt 17 år.

Takk for spørsmål. Det du beskriver, synes jeg høres ut som en ganske sterk form for nostalgi, og jeg tror det er flere enn du tror som kan kjenne seg igjen i det du forteller.

Når du ser på ZombieLars igjen, tenker på høsten og kjenner på stemningen fra barneskolen, handler det kanskje ikke bare om selve serien eller årstiden. Det kan også handle om savnet etter en tid i livet hvor ting føltes enklere, hvor du hadde andre bekymringer, og hvor hverdagen kanskje var fylt med mer spenning og forventning. Noen ganger kan musikk, filmer, serier, lukter og årstider vekke minner og følelser vi nesten hadde glemt at vi bar på.

Jeg synes ikke du skal tenke at det er noe galt med deg fordi du har vanskelig for å legge fra deg barndommen. Det er helt naturlig å savne perioder i livet som har betydd mye for oss. Overgangen fra barn til ungdom og etter hvert voksen kan også være litt vemodig. Man begynner å forstå at tiden går, at ting forandrer seg, og at man ikke kan gå tilbake til akkurat de samme opplevelsene.

Samtidig vil jeg oppmuntre deg til å ikke bare se på barndommen som den beste tiden i livet ditt. Du har fortsatt mange fine opplevelser foran deg, selv om de kanskje vil være annerledes enn dem du hadde på barneskolen. Kanskje kan du også ta vare på det du liker fra den tiden? Fortsett gjerne å se på ZombieLars, nyt høsten, se filmer og serier som gir deg den gode følelsen, og gjør plass til interessene dine. Du trenger ikke å vokse fra alt du likte som barn.

Du skriver også at du gjerne skulle hatt en jente å dele disse tankene og følelsene med. Det forstår jeg godt. Det er fint å ha noen man kan dele slike litt spesielle interesser og følelser med, og som forstår hvorfor enkelte ting betyr så mye. Men ikke tenk at du må finne en kjæreste for å få denne tilhørigheten. Kanskje finnes det også venner eller andre ungdommer som har de samme interessene, selv om du ikke har møtt dem ennå. Det kan være fint å oppsøke fellesskap rundt serier, film, musikk eller andre interesser du har.

Jeg lurer også på om du savner selve barndommen, eller om du kanskje savner hvordan du hadde det på den tiden – menneskene rundt deg, tryggheten, vennskapene og følelsen av at alt var litt enklere? Det kan være to litt forskjellige ting.

Uansett vil jeg si at du ikke trenger å skynde deg videre eller skamme deg over at du er nostalgisk. Ta vare på de gode minnene, men prøv samtidig å være åpen for at du kan få nye perioder i livet som blir minst like fine, bare på en annen måte.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Vanlig følelse: Forelskelse