Savner barndommen, er det normalt i min alder?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på deg selv. Det er helt forståelig at du synes at det er slitsomt å ha det slik du har det og vil prøve å endre på det.

Det er helt forståelig at du er lei deg når du føler deg så alene som du gjør. Det er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så føles noen ganger den følelsen veldig utholdelig og vond ut. Det er heller ikke lett å tenke at det kan være flere rundt deg som kjenner litt på den samme følelsen som du har.

Det at du bryr deg om hva andre mener om deg er helt normalt. Det å slutte med det vil ikke være så bra, men du kan vite at du vil aldri få kontroll over hva andre mener om deg. Det er også alltid slik at noen liker deg bedre enn andre, uansett hva du gjør. Det er derfor helt naturlig at du kjenner deg litt utenfor når "alle" de andre bare ser på serier som er for deres alder. Men, det kan jo være at mange også ser på serier for barn, da det vekker gode minner hos mange. Du skriver at filmer om kjærlighet og vold minner deg om fortiden og da er det jo ikke rart at du blir utrygg på det du ser, hvis du har opplevd vonde ting. Det er heller ikke så rart hvis du blir utrygg på fremtiden da du tenker at dette er noe du også må leve opp til da det forventes av deg.

Som du ser så kan det være en eller flere grunner til at du også nå kjenner på denne utryggheten og stresset. Det handler kanskje mye om følelser. Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg. Dette er en unna -manøver som ikke vil være bra for deg i lengden.

Følelsene dine påvirker også dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din redsel egentlig handler om. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at det er grunner i livet som gjør at man av og til klarer å være seg selv mens andre ganger har man ikke overskudd til å dette og prøver derfor å være lik andre. Klarer man å finne en fin balanse i dette så har man kommet langt:)

Du er i en alder der du begynner å sammenligne deg med andre og mange føler at de er store eller for små, for tykke eller for tynne, for lite utviklet eller for mye utviklet., eller som i ditt tilfelle noen som liker å tenke tilbake til barndommen, mens andre tenker mer framover mot voksenlivet. Alle er forskjellige og prøver å finne sin nye jeg i denne tiden. Du legger mest merke til deg, mens andre legger mest merke til seg selv. Det å få nye venner og bli akseptert av mange er en krevende og slitsom tid. Skjønner at dette også er slitsomt for deg, men prøv for din egen del å arbeide med deg selv slik at du klarer å akseptere og bli glad i den du er.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om det du kjenner kan være vanskelig for deg.

Heier masse på deg og ønsker deg masse lykke til i din prosess inn i ungdommens verden.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.