Hvordan si at arrene mine skyldes noe annet enn selvskading?

Jente, 14

Jeg sleit veldig mye med selvskading før og gjør det fortsatt, selv om det har blitt bedre. Jeg har derfor noen arr på armen min. For at folk ikke skulle se det startet jeg og gjøre det på hofta mi, men det på armen syntes fortsatt fordi det har kommet arr. Jeg er ganske forsiktig, og pleier å dekke det opp. Men det er ikke poenget. Poenget er at mamma så det her om dagen, når jeg glemte å dekke det opp. Det er ikke sånn veldig mange arr der kanskje sånn 15 eller noe, men mamma spurte om det og sa sånn om jeg prøvde å se ut som en narkoman eller noe sånt fordi de tydeligvis putter greier i kutt. Og så spurte hun om jeg ville drepe meg selv eller noe. Jeg sa at vi kunne snakke om det senere fordi jeg hadde venner på besøk. Jeg vil ikke at hun skal få vite om at jeg gjorde de greiene, jeg begynner å bli bedre og har tidligere selvskadet etter jeg har åpnet opp til noen fordi da må jeg liksom gjenoppleve det. Hva kan jeg si som unnskyldning som er trolig

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt

Jeg tenker at det ikke er så mye som vil høres realistisk ut her og at det blir lurest å si sannheten. Moren din har oppdaget at du har arr og hun har skjønt at det henger sammen med psykisk helse ettersom hun har spurt om du har tenkt på å "drepe deg selv". Dermed vil det nok ikke fungere å fortelle at arrene handler om noe annet for det vil ikke virke troverdig.

Du forteller at du har fått det bedre nå etter å ha åpnet deg opp for noen og det er veldig bra. Kanskje er du redd for å skremme moren din når hun får vite om at du har selvskadet og at du har arr - men dette tenker jeg at hun kan få vite. Det vil jo også være godt for dere begge å vite at du nå har fått det bedre og at du nå skader deg mindre. Det kan være enklere å snakke om noe som har vært tilbake i tid heller enn noe som pågår på sitt verste akkurat her og nå. Så det at du er på bedringens veg kan være fint å få sagt.

Kanskje moren din ble litt "brå" i sine spørsmål (når hun spurte om det med å være narkoman osv) og det kan godt hende hun ble litt skremt av det hun så og ikke klarte å snakke så godt om det. Det er derfor lurt at dere skal ta det opp på nytt når begge har fått tenkt seg litt om.

Blir det vanskelig i samtalen mellom deg og moren din kan du også ta kontakt med helsesykepleier på skolen din for å snakke med vedkommende om hvordan det ble hjemme. Det er mulig å få hjelp fra helsesykepleier til å snakke med foreldre slik at man ikke trenger å måtte snakke alene dersom dette blir vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 23.2.2025